Møtet med en ny verden

Årets flotteste tegneserieutgivelse på norsk er australske Shaun Tans innvandringsfabel Ankomsten.¹ Boken i stort format er utsøkt tegnet i sort/hvitt og sepiatoner. De gammelmodige illustrasjonene er satt sammen som et tapt fotoalbum. Her er det suverent håndverk ned til minste detalj i bokdesignet. Ankomsten fikk tidligere i år prisen for beste tegneserie under Europas største seriefestival i Angoulême, og ble av New York Times kåret til årets beste illustrerte bok. Dermed har illustratøren Shaun Tan selv inntatt immigrantens rolle og krysset grensene mellom billedbok og tegneserie.

Inspirert av 1800-tallets utvandring til USA har Tan laget en allmenngyldig fantasifortelling, som helt uten bruk av ord skildrer hvordan det er å komme til et nytt og ukjent sted. En mann forlater familien og reiser fra fattigdom for å finne nye muligheter på et annet kontinent. Tan skaper en sterk innlevelse i hovedpersonens situasjon. Skildringen er både vakker og surrealistisk. Det nye landet er et fremmed sted med ubegripelig språk, flygende farkoster og merkelige skapninger. Mannen har ikke med seg annet enn en koffert og litt penger. Han er alene og prisgitt den hjelpen han får av folk han møter. Mennesker som i sterke bilder forteller om voldsomme opplevelser og dramatiske konflikter der de kommer fra. Shaun Tan gir oss med stor troverdighet innvandreropplevelsen innenfra som fantasieggende fabelfortelling.

REFERANSEN TIL utvandringen til USA griper inn i selve kjernen i amerikansk tegneseriehistorie. Den første tegneserien i moderne forstand var Knoll og Tott, fra desember 1897. Serien var banebrytende fordi den konsekvent var en fortelling i flere bilderuter og tok i bruk snakkebobler og flere andre av mediets typiske virkemidler. Opphavsmannen var Rudolph Dirks, som kom til USA som barn med sine foreldre fra Tyskland. Originaltittelen er det tyskklingende The Katzenjammer Kids, og serien var inspirert av de tyske bildefortellingene Max und Moritz. Mange andre tegneseriepionerer var også innvandrere, og det var ofte referanser til europeiske forhold i seriene.

En populær forklaring på hvorfor tegneseriene, slik vi kjenner dem i dag, fikk sitt gjennombrudd i amerikanske aviser mot slutten av 1800-tallet, er den sammensatte befolkningen. En del av seriene gjenspeilet en flerkulturell bakgrunn i innholdet, men viktigere var seriemediets visuelle gjennomslagskraft på tvers av språkgrensene. Tegneseriene var et blandingsmedium for en blandet befolkning.

Gene Luen Yang tar immigranttematikken til nåtiden med et tragikomisk assimileringsperspektiv. Som Shaun Tan bruker også han fabelens fortellergrep for å skildre opplevelsen av det fremmede. Utgangspunktet for Amerikansk kineser² er imidlertid mer selvbiografisk. Foreldrene hans kommer fra Taiwan, og serien er i stor grad basert på Yangs egne opplevelser og erfaringer.

Serien skildrer tre parallelle forløp. Det er sekvenser om den velkjente kinesiske eventyrhelten Apekongen, som forsøker å heve seg over sitt gjennomsnittlige opphav og bli hyllet som en gud. Det er den ensomme asiatisk-amerikanske skoleeleven Jin Wangs streben etter å passe inn blant sine hvite klassekamerater. Og det er de sitcom-aktige forviklingene til den erkeamerikanske tenåringen Danny, som er redd for å rase på den sosiale rangstigen når slektningen Tjing-Tjong kommer på besøk. Tjing-Tjong er inkarnasjonen av fæle stereotypier om kinesere, med enorme fortenner, masete oppførsel og tåpelige talefeil.
Jin Wang er nok den figuren som er nærmest Yang selv. På kløktig vis avslører han at ting henger enda tettere sammen enn vi skulle tro. Det er mye humor og selvironi i serien. Yang skildrer strålende usikkerheten og fremmedheten man kan føle som ung, og ikke minst når man forelsker seg. Mest av alt er serien likevel en kritikk (trolig ment selvransakende for serieskaperen) av misforstått trang til assimilering. Seriens budskap framføres klart og tydelig uten noen påtrengende følelse av oppdragende pekefinger, snarere oppleves det som en naturlig konklusjon etter figurenes dyrekjøpte erfaringer: Veien til respekt hos andre går gjennom at man aksepterer seg selv som den man er.

TOUFIC EL RASSIS Arab in America³ er en mer rendyrket voksenserie og har en klarere politisk agenda enn både Ankomsten og Amerikansk kineser. El Rassi ble født i Beirut. Faren er libanesisk og moren fra Egypt. I 1979, da han bare var ett år gammel, dro familien til USA for å unnslippe borgerkrigen i Libanon. Han bor i dag i Chicago, og underviser ved college i historie og statsvitenskap, i tillegg til at han skriver og tegner.

Startpunktet for den selvbiografiske serien er – ikke uventet – terrorangrepet 11. september 2001. Han skildrer hvordan han opplevde de antiarabiske holdningene eksplodere i mistenkeliggjørende grums og til dels direkte hat, institusjonalisert av de nye antiterrorlovene. Som araber var han plutselig ekskludert fra de mest grunnleggende menneskerettighetene. Han forteller åpent om sin egen redsel. Dessuten om hvordan han følte han ble en slags eksotisk maskot for sine venstrevridde venner – som bare rispet i overflaten av den amerikanske utenrikspolitikkens fallitt, slik han ser det.

El Rassi skildrer også oppveksten i USA på 80-tallet. Han er i opposisjon til bøllete klassekamerater, uvitende lærere og rasistiske naboer. Arab in America er ikke en spesielt munter serie, men helt uten humor er den ikke. El Rassi avslører blant annet at han på 80-tallet var stor fan av actionhelten Rambo, og nesten fikk identitetskrise da han innså hvilken side Rambo ville kjempet på i Golfkrigen.

De personlige opplevelsene utdypes av grundige betraktninger både om Midtøstens moderne historie og analyse av det amerikanske samfunnet. El Rassi er særlig opptatt av hvordan filmer og nyhetsmedier etablerer negative stereotypier av både arabere og arabiske amerikanere. Serien svekkes av stive og lite interessante tegninger, og fortellerstemmen er til tider overforklarende. Blant amerikanske tegneserier er imidlertid El Rassis ståsted så unikt at serien likevel er leseverdig. Han viser hvor vanskelig det er å holde fast på sin egen identitet i et samfunn som pepres av fiendtlige holdninger og etniske vrangbilder.

© norske LMD

1Shaun Tan, Ankomsten, Egmont Serieforlaget / Serieverket 2008.

2Gene Luen Yang, Amerikansk kineser, Egmont Serieforlaget / Serieverket, 2008.

3Toufic El Rassi, Arab in America, Last Gasp, 2008.
(…)