Omkring to hundre millioner offer, dette er en svært omtrentlig beregning av massakrene som ble begått i verden i løpet av det 20. århundret. Dette er en skremmende status som man må forsøke å analysere og forstå. Historikere, og jurister, sosiologer og statsvitere, ventet ikke på årtusenets slutt for å gi seg i kast med denne oppgaven. Den første, nesten uimotståelige fristelsen er å skape et skrekkens hierarki, ut fra hva bødlene søkte å oppnå, antall døde, utryddelsesmetodene og de historiske omstendighetene (folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og andre «massedrap»).
Fra denne synsvinkelen blir utslettelsen av seks av Europas ni millioner jøder mellom 1941 og 1945 – utført av Nazi-Tyskland og deres allierte – i alle fall i den vestlige verden nesten enstemmig betraktet som «forbrytelsenes forbrytelse», umulig å overgå og uten sidestykke i menneskehetens historie. Overbevisningen om dette er – først og fremst siden 1960-tallet – blitt støttet opp en mengde vitneutsagn, filmer og forskningsarbeider som år etter år får så stor oppmerksomhet at de truer med å oppta all plass i forskningen og fortrenge alle de andre «forbrytelsene»? (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
