Vestens fortrengte og forvrengte historie

Helt fra perserkrigenes dager har Vesten skapt et forvrengt bilde av Østen, der Vesten er demokratiets og frihetens vugge, mens Østen representerer barbari, slaveri og undertrykking. Etter 11. september 2001 har denne dualismen blitt trukket fram på nytt og spilt rollen som bakteppe for krigene i Irak og Afghanistan. Le Monde diplomatique har sett på noen av de sivilisasjonshistoriske bøkene som har kommet ut de siste årene.

«Den vestlige sivilisasjons framtid, ja, selve menneskets framtid, er i dag truet. Alle reisende, alle utlendinger som har bodd lenge i Østen kan bekrefte dette: De siste ti årene har innbyggernes mentalitet endret seg mer enn de siste ti århundrene. Den tradisjonelle og likeframme underkastelsen er i ferd med å forsvinne, og vi øyner nå en dempet fiendtlighet, iblant et regelrett hat, hos mennesker som bare venter på det rette øyeblikk for å sette sine fiendtligsinnede planer ut i livet. Fra Calcutta til Shanghai, fra de mongolske stepper til de anatoliske sletter … Hele Asia er preget av et taust begjær etter frigjøring.

Det overherredømme Vesten har vært vant til siden Jan Sobieski satte en definitiv stopper for tyrkernes og tatarenes fremadstormende styrker ved Wiens murer, anerkjennes ikke lenger av asiatene. De asiatiske folkeslagene håper å reise seg sammen i kampen mot den hvite mann, hvis undergang ifølge dem er nær.» I slike ordelag startet den svært produktive og innflytelsesrike forfatteren Henri Massis i 1927 sitt korstog mot de mange farene han mente truet europeiske verdier og mentalitet (som for Massis var nærmest ensbetydende med franske verdier og mentalitet). Og når alt kommer til alt, var ikke hans frykt fullstendige ubegrunnet: Overalt kunne man se tegnene på de koloniserte landenes nært forestående opprør. (…)