Grått jubileum for euroen

1. januar ble Slovakia det 16. landet som har innført EUs ti år gamle fellesvaluta. Euroen er en stabil valuta og kilde til vekst for hele euroområdet, sier tilhengerne. Men bakenfor den politiske viljen lurer økonomiske realiteter som tvinger fram spørsmålet: Har euroen bidratt til den økonomiske krisen mange EU-land befinner seg i?

februar 2009

Vil finansstormen som har herjet den internasjonale økonomien på sikt kunne true euroens eksistens? Tilhengerne er skråsikre på det motsatte. På ti år, sier de, har euroområdet blitt en fredelig havn som tilbyr en sterk, om ikke stabil, valuta for verdens nest største økonomi. I tillegg ble Slovakia 1. januar det 16. landet til å innføre valutaen. Og om ikke det var nok, så er landene som var negative til lanseringen av fellesvalutaen i 1999 (Danmark, Storbritannia og Sverige), nå i ferd med å revurdere deres holdning. Den danske kronen kan fort bli den neste valutaen euroen erstatter.

Den europeiske sentralbanken (ESB), som er brutalt uavhengig av politiske myndigheter, har klart å begrense veksten i valutamengden og sørget for en inflasjon på omtrent to prosent, legger tilhengerne av fellesvalutaen til. Det nominelle rentenivået har stabilisert seg på i snitt 2,5 prosent, mens det effektive rentenivået er det laveste siden 1960-tallet. Ved å fjerne vekslingsrisikoen og transaksjonskostnadene, har avskaffingen av 15 nasjonale myntenheter skapt økt handel og investeringer på tvers av grensene i euroområdet. Den pengestrømmen står nå for en tredjedel av dets samlede bruttonasjonalprodukt (BNP). (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal