På mange måter minner offensiven mot Gaza om krigen i Libanon sommeren 2006, som de israelske lederne tydeligvis har lært noe av. Ikke strategisk lærdom, for da måtte de tatt disse berømte «smertefulle beslutningene» – det vil si, å følge folkeretten – som ville lagt grunnlag for en varig fred med nabolandene. Snarere tvert imot har de unngått å gjenta ikke bare de militære, men også de kommunikasjonsmessige feilene. Den strenge interne innstramningen, forbudet mot å gå inn på Gazastripen, som sparte tv-seerne for bilder av et martyrisert Gaza, har blitt fulgt opp av iherdig propaganda utad.
«Et nytt informasjonsdirektorat har blitt opprettet for å påvirke mediene, med en viss suksess,» kunne den britiske ukeavisen The Observer avsløre. «Og da angrepet begynte for en uke siden, ble en flodbølge av diplomater, lobbygrupper, bloggere og andre Israel-tilhengere sluppet løs for å hamre inn en håndfull nøye utarbeidede budskap.»1 Drivkraften i dette maskineriet, tidligere FN-ambassadør Dan Gillerman, forteller: «Jeg har aldri sett […] utenriksdepartementet, forsvarsministeren, statsministerens kontor, politiet og hæren arbeide så koordinert, så effektivt.» (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
