Bilindustri på kunstig åndedrett

I desperasjon har den amerikanske bilindustrien bedt Obama om nye stimuleringsmilliarder. I Europa har nybilsalget gått ned med 7,8 prosent, og stupt i Spania, Storbritannia og Italia. I Japan har salget sunket til 1974-nivå. I USA alene truer krisen i bilindustrien med å fjerne tre millioner arbeidsplasser. Er en stadig større strøm av statlige midler og «grønne» vyer nok til å redde bransjen?

mars 2009

Selve symbolet på The American Way of Life – de tre viktigste bilprodusentene i USA, General Motors, Ford og Chrysler, er konkurs og risikerer å forsvinne. Det kaster et ironisk skjær over utsagnet Charles Wilson kom med i 1953, da han var sjef for General Motors: «det som er bra for Amerika er bra for GM, og omvendt».

Dagens brutale krise, hvor enorm den enn måtte være, er likevel bare slutten på en lang prosess. Nedgangen har lenge vært synlig for bedriftene som har vært ledet av arrogante og autistiske sjefer, ensidig opphengt i finansielt overskudd og egne gi-gantlønninger, etter mønster av en stor del av den amerikanske ledereliten. Sjefen for Ford, Alan Mulally, tjente 21 millioner dollar i 2007. Arvingene etter grunnleggeren har krevd 40 prosent av stemmene i styret, selv om de eier bare 6 prosent av aksjekapitalen i selskapet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal