Hvorfor velger noen land proteksjonisme? Og hva skal til for at man foretrekker frihandel, også i nedgangstider? Valget er ikke nødvendigvis i tråd med hva ekspertene mener, selv når de er så godt som samstemte. I 1930 protesterte for eksempel 1028 økonomer mot den proteksjonistiske loven Smoot-Hawley Tariff Act i USA, men det forhindret ikke at den ble vedtatt av den amerikanske kongressen.
Alle økonomiske kriser har flere mulige svar: proteksjonisme, monetarisme, nasjonalisering, devaluering, revolusjon. For å gjette hvilket svar som foretrekkes (og som sjelden er et resultat av én manns innfall), må man undersøke samspillet mellom fem elementer i de ulike landenes «svarte boks». Det første elementet er den økonomiske posisjonen til landets sosiale krefter og styrkeforholdet mellom deres interesseorganisasjoner (fagbevegelse, arbeidsgiverorganisasjoner). Det andre elementet er de politiske partienes evne til å bygge allianser mellom ulike grupper og organisasjoner. Det tredje er statens vilje til å gripe inn i næringslivet og hvilke midler den har til rådighet for å gjøre det. Det fjerde elementet er landets historiske tradisjoner (mer eller mindre liberale), og det femte er landets internasjonale stilling. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
