Det franske eksempelet er opplysende. Siden slutten av andre verdenskrig har finansieringen av økonomien foregått i tre akter dominert av tre aktører: staten, bankene og finansmarkedene. Under gjenoppbyggingen samlet staten inn penger fra offentlige institusjoner som Posten og Caisse des dépôts (en statlig finansinstitusjon), og delte dem ut etter prioriteter fastsatt av Planleggingskommisjonen.1 Det var «statskassens kretsløp», selve sinnbildet på en styrt kapitalisme hvor Børsen bare spilte en marginal rolle: I 1961 var den andelen av investeringene som var finansiert av markedene en tredjedel av andelen i 1913!
Annen akt begynner i 1966. Da delegerer staten finansieringen av økonomien til bankene, men subsidierer lånene til de sektorene som anses som strategiske (stål, forsvar, energi, elektronikk). Bedrifter som ønsker å foreta investeringer, tar opp lån i kredittinstitusjoner innenfor de rammene som er fastsatt av Banque de France (den franske sentralbanken), som er underlagt den politiske makten. Markedets rolle var fortsatt minimal – i 1977 tilsvarte kapitaliseringen av samtlige selskaper notert på Paris-børsen halvparten av IBMs på Wall Street.2 (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
