Kherson er den siste byen elva Dnepr renner gjennom før den kaster seg ut i Svartehavet. Tross enkelte forbipasserende som innvier våren i shorts og småsko, er det ingenting ved Kherson som minner om en badeby. I det kommunistiske Ukraina hadde hver by sin oppgave, i tjeneste for en økonomi som var rasjonalisert til det ekstreme. Kherson, det var skipsverftene, papirfabrikken og produksjon av landbruksmateriell. Grå og rettlinjet, med ragende heisekraner, er byen fortsatt merket av sin industrielle historie, i det som hovedsaklig er en landbruksregion.
Dagens globale krise har rammet Ukraina med full kraft, den har verken spart byens 350 000 innbyggere eller den aldrende industrien som allerede var svekket av risikable privatiseringer etter uavhengigheten fra Sovjetunionen i 1991. Mens de vestlige børsene gikk amok ved inngangen til 2008, gikk de ukrainske bankene under, den ene etter den andre. I dragsuget trakk de med seg flere deler av økonomien og stengte ned de middels store byene som ofte var organisert rundt en eller to hjørnesteinsbedrifter.
MANGLENDE BESTILLINGER gjorde at produksjonen falt med nær 40 prosent. I Kherson market marinen svært tidlig krisen: permitteringer, tvungen ferie, forsinkede lønnsutbetalinger. Men det er for fabrikken som produserer landbruksmaskiner av merket KhersonMash at situasjonen er mest dramatisk. Fabrikken er kjent over hele landet og er den eneste som fremdeles produserer skurtreskere som er hundre prosent ukrainske. «Det virker som om våre maskiner til og med er bedre enn de fra amerikanske John Deere,» selv om de er markedsledende, forklarer en arbeider. Fabrikken tilhører Ukrmashinvest, et konglomerat av private investorer som staten de siste årene har overlatt et førtitalls bedrifter til. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
