Kristen revolusjon i Libanon

24. august 2008 besøkte general Michel Aoun Sør-Libanon for første gang på 33 år. Lederen for Den frie patriotiske bevegelse (CPL) ville på den måten vise hvor solid alliansen hans med Hizbollah er. Sør-Libanon var okkupert av Israel fram til mai 2000, og denne delen av landet var med sine grenselandsbyer åsted for harde kamper under krigen i juli og august 2006. Besøket innebar møter med den regionale Hizbollah-lederen, sjeik Nabil Kaouk, og Wafic Safa, en av organisasjonens høyeste militære ledere. Aoun menget seg med svære folkemasser i Bint Jbeil under kjempestore portretter av Imad Moughniye, Hizbollahs militære leder som ble drept i Damaskus i februar 2008. Videre besøkte han Motstandsmuseet i Nabatiyye, og æret ofrene for bombingen av Cana i 1996 og 2006. Sett med Hizbollahs øyne, så vel som CPLs, hadde general Aouns besøk stor symbolsk betydning. Det var viktig å vise at alliansen mellom de to partene – som ble stadfestet med en samarbeidsavtale 6. februar 2006 – er både varig og populær, og ikke et utslag av situasjonsbetinget pragmatisme.

Denne paradoksale tilnærmingen mellom en maronittisk kristen organisasjon og en sjiamuslimsk organisasjon er en del av den politiske forandringen som har pågått siden 2005. Som libanesisk hærsjef var general Aoun kjent for sin motstand mot regimet i Syria. Han kjempet mot syriske tropper i Libanon i mars 1989. Mens han levde i eksil i Paris, vitnet han til og med for det amerikanske senatet til fordel for økonomiske sanksjoner mot Syria i 2003. Gjennom Hizbollah er forsoningen med Damaskus beseglet: I desember 2008 foretok Aoun den reneste triumfferd til Syria. Her møtte han den syriske presidenten Bachir Al-Assad ved flere anledninger. (…)