Arven etter Haider

Klagenfurt, lørdag 18. oktober 2008. På den store plassen i sentrum av hovedstaden i delstaten Kärnten har 25 000 mennesker fra hele landet samlet seg. De venter i taushet på følget med de jordiske levningene etter lederen for Østerrikes ytre høyre og delstatens guvernør, J...rg Haider, som mistet livet noen dager tidligere i en bilulykke.¹ Folkemengden er preget av en sorg som gjør inntrykk. Dagen før ble det leid inn ekstratog. Denne morgenen, mellom klokka 11 og 13, overfører det statlige fjernsynet seremonien i sin helhet. Militæret gjør honnør. Erkebiskopen holder en preken.

På de fremste radene sitter alle de østerrikske toppolitikerne. Blant dem er Heinz Fischer, republikkens president og medlem av det østerrikske sosialistpartiet (SP...), kansleren Alfred Gusenbauer (SP...), alle regjeringsmedlemmene, i likhet med alle partilederne. «Omtrent som en offisiell statsbegravelse,» medgir Gusenbauer, som til og med forlangte å få ordet, selv om ingen tvang ham til det.²

Og alt dette for en mann som under en debatt i delstatsforsamlingen i Kärnten 13. juni 1991, skrøt av «den vellykkede sysselsettingspolitikken» i Det 3. rike. Under en samling i Krumpendorf 30. september 1995 uttrykte han sin beundring for veteranene fra Waffen-SS, «disse mennene med integritet, som fram til denne dag har vært trofaste mot sine overbevisninger, på tross av alle vinder som har blåst mot dem». Han introduserte fremmedfrykten i sine politiske kampanjer, med slagord som «Stop der Überfremdung!» –ordet Überfremdung viser direkte til nazistenes vokabular, «overfremmedgjøring». For ikke å glemme hans gjentatte beskyldninger mot svarte, som han betraktet som doplangere og pedofile. Noen dager før sin død tvangssendte han asylsøkere til et isolert senter på høyfjellet under påskudd av at noen av dem var mistenkt for mindre lovbrudd. «Det er for denne mannen hele Østerrike gir seg til å gråte,» understreker Jean-Yves Camus, spesialist på det europeiske ytre høyre. «Om dette virker rystende på oss, er det slett ikke slik for østerrikerne. Den dagen viste landets politiske klasse den siste ære til en av sine egne.»

Denne lille alpeenklaven med bare åtte millioner innbyggere var blitt litt glemt etter mediestormen i 2000, som ble utløst av at et høyreekstremt parti fikk plass i en regjering innenfor EU. For første gang, ble det hevdet på den tiden, hvilket var feil. Liga Nord og Den italienske sosiale bevegelse (MSI), som ennå ikke hadde avsverget fascismen, deltok fra mai til desember 1994 i Silvio Berlusconis første regjering. Siden den gang er det bare historier om jenter i fangenskap i tilsynelatende harmløse villakjellere³ og skiprestasjonene til Hermann Maier som har fått landet på verdens avisforsider.

Ved valget i oktober 1999 oppnådde Haiders Det østerrikske frihetspartiet (FP...) uventede 26,9 prosent av stemmene, og gikk forbi de kristelig-konservative i Det østerrikske folkepartiet (...VP) med noen stemmer. Valgets store taper, lederen for ...VP, Wolfgang Schüssel, dannet regjering etter å ha inngått en pakt med FP.... Det vakte uro blant de 14 øvrige EU-landene, som på den tiden selv opplevde at høyreekstreme partier fikk stadig mer oppslutning. Tilskyndet av Jacques Chirac frøs EU de bilaterale forbindelsene, og nektet å utnevne østerrikere til ansvarsfulle stillinger i internasjonale institusjoner.

På den tida var resten av Europa lite klar over i hvilken grad FP... allerede var involvert i landets politiske liv. Hadde ikke sosialisten Fred Sinowatz dannet regjering (1983–1986) sammen med denne grupperingen som hadde spesialisert seg på politisk gjenbruk av tidligere nazister? På delstatsnivå (Länder) som på kommunalt plan kjente alle de folkevalgte hverandre og så ikke noe skandaløst i å alliere seg med den ene eller den andre, alt etter valgresultatene. «Den sosiale og moralske aksepten av FP... kan ikke sammenlignes med skjebnene til andre høyreekstremister i Europa,» sier Jean-Yves Camus. Dette henger nok sammen med at i Østerrike – i motsetning til i Tyskland – har FP...s overbærenhet i forhold til nazismen aldri gjort partiet avskrekkende (neste side).

Resten av EU reagerte med forvirring og forlegenhet på denne fullstendig uhørte situasjonen. Ikke bare maktet Schüssel å skape nasjonalt samhold omkring sin egen person, han truet også med å strø sand i EU-maskineriet. I et velregissert spill sendte Europaparlamentet tre «vise menn» til Østerrike. I rapporten disse levert levert 8. september 2000, medgir de at FP..., «et populistisk høyreparti med ekstremistiske trekk […], har oppmuntret til og brukt fremmedfiendtlighet i valgkamper, [og har skapt] en stemning der offentlige bemerkninger om utlendinger er blitt akseptable, noe som skaper frykt». Men de anbefaler EU å heve sanksjonene. Hvilket ble gjort umiddelbart.

Og så? Ingen ting. Alles blikk ble etter hvert vendt bort fra Østerrike. Og litt etter litt ble mennene som sto bak «skammens pakt» tatt inn i varmen igjen. Utenriksminister i Schüssel-regjeringen, Benita Ferrero-Waldner (...VP), erklærte 12. februar 2000 at hun hadde «annet å gjøre enn å henge seg opp i» FP...s åpenlyse støtte til nazi-nostalgikere. Hun fikk senere den prestisjetunge stillingen som EUs utenrikskommissær. Schüssel, som nylig ble hyllet av Angela Merkel,⁴ ser også for seg en behagelig stilling i Brussel.

Da sanksjonene forvandlet seg til en farse, ble nesten alle kompromisser med ekstremhøyre mulig. Ingen røst hevet seg da tre ministre fra Liga Nord ble med i Berlusconis regjeringen i juni 2001.⁵ Heller ikke i mai 2006, da det ble inngått en allianse mellom det polske konservative partiet og to fremmedfiendtlige grupperinger: Andrzej Leppers Selvforsvarspartiet og Roman Giertychs Ligaen av polske familier. En måned senere dannet den slovakiske venstrelederen Robert Fico regjering med Det slovakiske nasjonalistpartiet til ekstremisten Jan Slota.

HVA BLE KONSEKVENSENE av de høyreekstreme ministrenes deltakelse i Østerrikes regjering? Lyktes Schüssel i å avmystifisere FP... ved å utsette partiet for maktens prøve, slik han lovte sine europeiske kolleger for å rettferdiggjøre samarbeidet?

I første omgang kunne man fristes til å tro at han lyktes. De seks ministrene som var skaffet til veie av Haider (som selv aldri satt i regjering), viste seg ved flere anledninger inkompetente. Og ettersom de ikke fikk innenriksministerposten, kunne de heller ikke iverksette den «øyeblikkelige innvandringsstansen» de hadde lovet velgerne. FP...-finansminister Karl-Heinz Grasser førte derimot den mest liberale politikken i landets historie: økt privatisering, senking av arbeidsgiveravgiften, redusert selskapsskatt, skattefordeler for formuende, lavere pensjoner.

Resultat? Ved valget i 2002 uttrykte arbeidere og lavere funksjonærer – FP...s store velgerbastioner tre år tidligere – sin skuffelse. FP... raste ned til 10 prosent, ...VP gjorde et byks til 42 prosent. Og Schüssel jublet. Tre måneder senere fornyet han koalisjonen med FP..., og etterpå med Haiders ny parti, Den østerrikske framtidsalliansen (BZ...).⁶ Dermed ble ytre høyre sittende ved maktens bord i til sammen sju år.

Ved valgene i oktober 2006 fikk FP... elleve prosent og BZ... fem, i alt 15 prosent. Turen tilbake til opposisjonsbenken i januar 2007 – da Gusenbauers rød-svarte⁷ koalisjon dannet regjering – ga de høyreekstreme muligheten til bygge seg opp igjen. Ved valgene i september 2008 fikk ytre høyre (FP... og BZ...) 28,2 prosent av stemmene – enda større oppslutning enn i 1999! Schüssels «strategien» framstår som en komplett fiasko.

I løpet av disse årene har det ytre høyre ikke bare latt være å moderere sine rasistiske utsagn, men de andre har smått om senn blitt trukket inn i det samme terrenget. I februar 2000 fordømte sosialistene «skammens pakt» mellom Schüssel og FP.... I dag ser de alle, eller nesten alle, for seg muligheten for en rød-blå allianse etter de neste delstatsvalgene, uten å rynke på nesen. «Til og med De grønne, som så langt har holdt sin sti ren, viser tegn til å vakle,» sier Wien-filosofen Oliver Marchart. Han synes at «en av de mest merkbare konsekvensene av februar 2000 er at rasismen langsomt men ubønnhørlig har sivet inn i den offentlige samtale». I Linz gjentok nylig en folkevalgt fra De grønne – for egen regning – de høyreekstremes krav om å «utvise øyeblikkelig og uten unntak alle asylsøkere som har fått avslag».⁸ Etter en debatt besluttet partiets ledelse å støtte representanten – og kravet hans.

«Når det gjelder utlendinger, har ikke FP... behov for å sitte med makten,» sier Georg Hoffmann-Ostenhof, kommentator i tidsskriftet Profil. «Partiets ideer har fått gjennomslag i så vel ...VP som SP...». Og det er faktisk slik at selv om tendensen var merkbar før ytre høyre kom i regjeringsposisjon, har de siste ni årene budt på en svært kraftig skjerping av lovverket. Små tiltak har gjort livet for innvandrere stadig vanskeligere: Innføringen av dobbel straff, drastisk reduksjon av innvandringskvotene, mer restriktive betingelser for familiegjenforening (krav om månedsinntekt på minst 1500 euro og språklige ferdigheter), krav om å følge tyskkurs som avsluttes med en språktest for alle som søker om langtidsopphold, ytterligere hindringer for søknad om statsborgerskap (utvidet krav om botid i Østerrike og ekteskaps varighet, språkferdigheter, kjennskap til «en demokratisk stats grunnleggende verdier», uten at disse spesifiseres), politiet har fått utvidet myndighet til å holde asylsøkere varetekstfengslet i inntil ti måneder, restriksjoner på mulighetene til å anke avslag på asylsøknader.

Det er vanskelig å sammenligne innvandreres situasjonen i ulike land på grunn alle faktorene som må tas med i betraktningen. Det er likevel formålet med Migrant Integration Policy Index (Mipex) som ble utviklet i 2007. Indeksen bygger på seks kriterier: adgang til arbeidsmarkedet, politisk deltakelse,⁹ hindringene for familiegjenforening, betingelsene for langtidsopphold, statsborgerskapsregler og diskriminering. I oversikten for EU-landene (og tre ikke-medlemmer, Canada, Norge og Sveits), kommer Østerrike på 26. plass, rett foran Kypros og Latvia!¹⁰

I ØSTERRIKE kommer rasismen mer til uttrykk gjennom den offentlige samtale og lover enn gjennom fysisk vold. Det gjør den ikke mindre smertefull, og særlig svarte rammes av fornærmelser, serveringsnekt på kafeer og rasistisk graffiti. «Det er vanskelig å forestille seg hvordan det er å være svart i Østerrike,» sukker journalisten Simon Inou, som driver nettavisen Afrikanet.info. «Når jeg går på metroen, vet jeg at de tre setene rundt meg vil forbli tomme. I gatene får jeg bare negative blikk, enten bekymrede eller fiendtlige blikk». Fransklæreren Adèle som ble født i Gabon men bodde lenge i Frankrike før hun flyttet til Wie, utdyper: «Rasismen finnes overalt, naturligvis. I Frankrike finnes det grunnleggende antirasistiske mennesker. Her derimot kan jeg knapt samle en liten vennekrets som jeg kan stole på i spørsmål som dette.»

Som følge av en svær kampanje avisa Kronen Zeitung¹¹ i ti år har kjørt sammen med Haider, har svarte blitt synonymt med doplangere og pedofile i den kollektive forestillingsverden. I den senere tid har to andre grupper fått disse forestillingene klebet til seg: asylsøkere og muslimer. To av de sentrale slagordene til det ytre høyres nye stjerneskudd, FP...-leder Heinz-Christian Strache, har vært: «Asylbetrug heißt Heimatflug» («Asyljuks betyr hjemsending») og «Daham statt Islam» («Vårt hjem i stedet for islam»). Rasistiske klisjeer om disse to gruppene dukker også daglig opp i Kronen Zeitung.

Statsviter Patrick Moreau ved den franske forskningsinstitusjonen CNRS forklarer det ytre høyres langvarige suksess slik: «Østerrikerne har alltid levd i en lukket, liten verden. Der har de hatt det godt, med lav ledighet, høy levestandard og relativt lite forurensning. I bunnen ligger en instinktiv redsel for å miste dette paradiset. Ettersom Østerrike aldri har hatt kolonier, kom de første innvandrerne ganske nylig. Redselen ble straks knyttet til disse fremmede. Nå er den blitt et iboende element i den østerrikske kulturen. Det er dette J...rg Haider bygde sin suksess på.» Her kan tilføyes Østerrikes manglende oppgjør med nazismen, og det totale fravær av venstreradikale og virkelig antirasistiske partier som kunne fanget opp en del av proteststemmen.¹³

Under slike forhold «har det ytre høyre en strålende framtid for an seg», spår Patrick Moreau. «BZ... fungerte som en groupie-organisasjon, fullstendig avhengig av J...rg Haider. Når han nå er død, kan BZ... fremdeles håpe på en viss gevinst i Kärnten før det raskt forsvinner. FP... som ledet av den svært dyktige Heinz-Christian Strache, kan da på ny samle alle de som har tapt på globaliseringen, i tillegg til de som – innen restriktiv innvandringspolitikk – foretrekker originalen framfor kopiene de andre partiene tilbyr.»

Oversatt av L.H.T.

Fotnoter:
1 Haider omkom 11. oktober klokken halv to om natta. Han kjørte i over 140 km/t i en 70-sone, med en promille på 1,8. Trass i sakens klare fakta er mange østerrikere overbevist om han var offer for et komplott (utført av Mossad, CIA, islamister, den tsjetsjenske mafiaen).

2 Da han ble spurt om sitt synspunkt, senket sosialistlederen blikket før han svarte: «Dere skjønner, vi er alle svært katolske. For oss fjerner døden alle synder.»

3 23. august 2006 lyktes 18-årige Natascha Kampusch i å flykte fra kjelleren i et forstadshus i Wien, der kidnapperen Wolfgang Priklopil hadde holdt henne fanget i åtte år. 28 april 2008 tilstår Josef Fritzl, en 73 år gammel pensjonist, å ha holdt sin datter Elisabeth i fangenskap i nesten 24 år. Under det tvungne oppholdet i kjelleren på huset hans i Amstetten ble hun voldtatt, og fødte tre barn.

4 «Merkel hyller østerrikeren Schüssel, populistenes tidligere allierte», Le Monde, 14. juni 2008.

5 Blant disse var lederen for Liga Nord, Umberto Bossi, som i juni 2003 erklærte i Corriere della Sera: «Ulovlige innvandrere bør pågripes ved hjelp av gode eller dårlige midler. Det kommer et øyeblikk da en må bruke vold. Marinen og Guardi de Finanza [det italienske skatte- og økonomipolitiet] må sammen forsvare våre kyster med kanoner.»

6 I april 2005 brøt det ut en konflikt i FP... som tvang Haider til å forlate partiet for å etablere et nytt, Bündis Zukunft ...sterreich (BZ...–Den østerrikske framtidsalliansen).

7 I østerriksk tradisjon får hvert parti en egen farge: Rødt for SP..., svart for ...VP, blått for FP..., oransje for BZ... og grønt for De grønne.

8 Intervju med Efgani D...nmetz, «Manglende respekt for loven må få konsekvenser!», Der Standard, Wien, 14. desember 2008.

9 Ved de siste valgene ble tyrkiskfødte Alev Korun fra De grønne den første innvandreren fra et ikke-europeisk land i den østerrikske nasjonalforsamlingen.

10 Sverige kommer best ut, mens Norge ligger på 8. plass. For hele oversikten, se www.integrationindex.eu

12 Avisen leses av førti prosent av østerrikerne over 15 år. Det er verdensrekord for en informativ dagsavis.

13 Kommunistpartiet (KP...) har ikke vært over sperregrensen på én prosent på årtier. Det eksisterer tre trotskist-organisasjoner med noen knappe titalls tilhengere hver, men de er fullstendig ute av det politiske landskapet. Den mest radikale kritikken av ytre høyre–den som kom til uttrykk i gatedemonstrasjonene i år 2000–er å finne i visse kulturmiljøer og i individuelle initiativ, for eksempel rundt tidsskriftet Malmoe (www.malmoe.org) og nettstedet www.racism.net. (…)