Lobbydiktaturet

I 1996 stoppet Bill Clinton og den republikansk-dominerte Kongressen et sosialt hjelpeprogram for fattige. Begrunnelsen (for det meste uriktig) var at tiltaket oppmuntret til «svindel, sløsing og misbruk». 13 år senere ser det ikke ut som Barack Obamas helsereform vil føre til noen radikal endring av et sørgelig helsesystem. Årsaken er at de som tjener på systemet har kjøpt beskyttelse fra de folkevalgte. Det sosiale hjelpe-programmet som ble avskaffet i 1996 la beslag på rundt én prosent av det amerikanske statsbudsjettet. I dag sluker de godt beskyttede private forsikringsselskapene brorparten av de 17 prosentene av BNP som brukes på helse.

USAs president er paradoksalt nok en av de beste til å velge hvem han skal henvende seg til. Kveld etter kveld forteller han «om hardtarbeidende folk som blir tatt som gisler av forsikringsselskapene som nekter å dekke utgiftene deres, annullerer polisene deres når de trenger dem som mest, eller forlanger premier de ikke er i stand til å betale for å få nødvendig behandling. Vi har et helsesystem som altfor ofte fungerer bedre for forsikringsselskapene enn for det amerikanske folket.»¹

I UTGANGSPUNKTET inneholdt Obamas prosjekt to reelle framskritt. På den ene siden ønsket han å gjøre det obligatorisk med helseforsikring for de 46 millioner amerikanere som ikke har dekning og subsidiere de fattigste av dem. På den andre ville han lage et system med offentlig forsikring som skulle tilby mindre ekskluderende priser enn de private selskapene.² Sistnevnte bruker faktisk enorme summer på å finne juridiske smutthull for å slippe å betale for medisinsk behandling når forsik-ringskundene blir syke.

Men opprører dette høyresiden? «Hvis et såkalte ’offentlig alternativ’ blir en del av helsereformen,» tordner Louisianas republikanske guvernør, Bobby Jindal, «vil den skjeve konkurranse i markedet føre til at de private forsikringsselskapene går konkurs».³ Andre og langt mer hjerteskjærende konkurser burde ha fanget oppmerksomheten hans. Særlig de i Louisiana, en av USAs aller fattigste delstater.

Amerikansk politikk er så møllspist av industri- og finanslobbyenes penger at skattereduksjoner er det eneste som går smertefritt gjennom den demningen Kongressen har blitt. Å pålegge bankene, forsikringsselskapene, legemiddelindustrien noe som helst, viser seg være nærmest umulig oppgave.

For å få vedtatt helsereformen trenger Obama støtte fra lederen for Senatets finanskomité, demokraten Max Baucus. Han er tilfeldigvis den av de folkevalgte som mottar mest penger fra sykehus, forsikringsselskaper og private leger. Men hans viktigste sponsorer er åpenbart ikke særlig bekymret for problemene til hans lille rurale delstat, Montana, ettersom 90 prosent av midlene han mottar, som for øyeblikket er fullt lovlig og blir innrapportert, kommer fra andre steder. Noen som gjetter at Baucus er i mot en endring av dagens helsesystem?

ET ÅR ETTER liberalismens krakk, har oligarkienes (lille) panikk lagt seg, ettersom det politiske spillet har låst seg fast i deres favør. Fra tid til annen havner en spiller som er mer korrupt (eller mer uheldig) enn de andre, bak lås og slå. Da kommer salmeversene med de magiske ordene: moral, etikk, regulering, G20. Så begynner det hele på nytt igjen. Da Frankrikes finansminister Christine Lagarde, som har en fortid som forretningsadvokat i Chicago, ble spurt om de enorme bonusene til traderne i BNP-Paribas, nektet hun å fordømme dem: «Hva vil skje hvis vi ’forbyr bonuser’? Da vil de beste traderne dra andre steder.»⁴

Traderne og sykeforsikrerne har bygd rede i et politisk system som beskytter dem – og som de beskytter. Her lever de som parasitter og profitterer på en generell kynisme og avmaktsfølelse i folket. «Misbruket» er ikke et avvik fra deres vanlige praksis, men dens essens. Dette er dermed ikke en «reform» de kan gå med på, for den vil uskadeliggjøre dem.

Oversatt av R.N.

Fotnoter:
1 På et offentlig møte i Montana, 14. august 2009.

2 I 15 av 50 delstater, mer enn halvparten av «markedet» kontrolleres av ett privat selskap. Se «The Tight Grip of Healst Insurers», Business Week, 3. august 2009.

3 Bobby Jindal, «How to Make Health-Care Reform Bipartisan?», Wall Street Journal, New York, 22. juli 2009.

4 Europe 1, 7. august 2009.

(…)