Et nytt Vietnam?

Korrupsjonen i regjeringslokalene i Saigon var legendarisk. De USA-innsatte politikerne nøyde seg ikke med å underslå den økonomiske bistanden og matforsyningene, de solgte også våpnene de fikk fra USA til sine fiender i nord. Mønsteret gjentar seg nå i Afghanistan, der de USA-innsatte myndighetene er tungt innblandet i narkotikatrafikken og det svake statsapparatet er gjennomkorrumpert, for ikke å snakke om valgfarsen tidligere i år. Fellestrekkene er mange, men til forskjell fra Vietnam bruker USA langt mindre ressurser på «nasjonsbygging» i Afghanistan.

I dokumentaren Combat Patrols Afghanistan¹ forteller regissøren Bing West om sitt opphold i Afghanistan som «innrullert journalist» hos de amerikanske styrkene. Han gir uttrykk for meninger som deles av svært mange i USA: «Det må satses mye mer på å påføre fienden omfattende tap ved kamphandlinger og arrestere flere talibanere, slik at deres nettverk og moral brytes ned. [Vi] må også utvikle strategier som fører til flere fiendtlige dødsfall på slagmarken.»

Slike tanker vitner ikke bare om mangel på kunnskap om Afghanistan, men også om en fullstendig likegyldighet til den afghanske befolkningens skjebne. For, om man liker det eller ei, anser den afghanske befolkningen, som i hovedsak består av pasjtunere, Taliban som den eneste effektive politisk-militære organisasjonen i dette landet der de er godt forankret i religiøs praksis (en meget særegen form for islam) og æres-kodeks. For å komme Taliban til livs, må man gå til angrep på alle afghanere. Det er en kamp som er umulig å vinne. (…)