Forførelse på fransk

For et år siden hadde jeg noen betraktninger¹ om fransk film på norske kinoer. Få franske filmer hadde kommet til Norge de seneste år, men var trenden i ferd med å snu? Nå tror jeg selvsagt ikke at min kronikk ga umiddelbare resultater, det ville være å begå en hybris-variant av den logiske feilslutningen «post hoc, ergo propter hoc» (etter dette, altså på grunn av dette). Jeg uttrykte heller en slags frankofil frustrasjon like før et trendskifte.

For i år har norske kinogjengere fått anledning til å se et titalls franske filmer, deriblant Agnès Jaouis Tilbake til Provence,² to Coco Chanel-filmer og dobbeltfilmen om den legendariske gangsteren Mesrine.³ På tampen av året kommer det enda flere, som manusforfatterveteranen Danielle Thompsons stjernespekkede komedie Forviklinger (Le code à changé). Her skal det imidlertid handle om to andre aktuelle filmer: Christophe Honorés Forførelsens kunst (La belle personne) og Zabou Breitmans Jeg elsket henne (Je l’aimais). Hvem er disse regissørene? (…)