Jeg var i London på langfredag i 2008. Og jeg bestemte meg, tidlig på morgenen, for å gå på The National Gallery og se på Antonello da Messinas Korsfestelsen. Det mest gudsforlatte maleriet av den scenen som jeg kjenner til. I det minste allegorisk.
I Antonellos verk – og det finnes mindre enn førti malerier som med sikkerhet kan tilskrives ham – er det en spesiell siciliansk følelse av tilstedeværelse, som er grenseløs, som nekter å moderere eller beskytte seg. Du kan høre det samme i disse ordene en fisker fra kysten nær Palermo som Danilo Dolci tok opp for noen årtier siden: (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
