Russerne og Guineas privatiserte juvel

Hundre år gamle trær, bygninger og monumenter fra kolonitida, et landskap med tette skoger og grønnkledde klipper, og så, plutselig, i naturlig størrelse, dukker bildet som pryder pengesedlene i Guinea opp: bauxittgruvene i Fria, to timers kjøring nord for Conakry. Tre boligblokker i betong, utstyrt med tusenvis av balkonger og nesten like mange parabolantenner, kommer til syne. Det er boligene som ble bygd av det franske konsernet Pechiney, på den tiden da Charles de Gaulle i irritasjon over et nederlag i en lokal folkeavstemning brått trakk Frankrike ut av landet i 1958. På stolte plakater trer de fram, de tre slagordene til Russkij Aluminij (Rusal), det russiske selskapet som har kjøpt den privatiserte «lille juvelen» til Guinea: «Ansvarlighet, pålitelighet, kompetanse».

I åttende etasje tar Bakary Kourouma ned et maleri. Det er en liten gave som ble overrakt fra bedriften under feiringen av jern- og metallarbeiderne i 2006. «Æresdiplomet» ble tildelt fagarbeideren «for innsatsen han har ytt til sin avdeling, og til utviklingen av fabrikken». Kourouma tjener omtrent 900 000 guineanske francs – godt og vel 1000 norske kroner – for å lede elektrikerne og vannforsyning til byen, som er fullstendig avhengig av bedriften. Men så tar han seg i det – «200 000 francs til mamma, 100 000 francs til pappa, 100 000 til min søster og min bror, 50 000 til telefon, 50 000 til motorsykkeldrosje for å komme seg på jobb» – når det kommer til stykket tjener han bare 120 kroner i måneden. Kourouma arbeider under funksjonærene som bor et langt stykke unna, i en enorm villa som kan sees fra balkongen. Piggtråden som omgir villaen beskytter i tillegg til de 40 russisktalende, et svømmebasseng. (…)