Motorsagmassakren i Indonesia

Jeger- og samlerfolket har samlet seg i en halvsirkel i en glenne som bades i lyset fra soloppgangen. Mennene, i lendeklær, betrakter de besøkende. Bak dem ammer kvinnene diebarna, og beroliger ungene som føler seg usikre på inntrengerne. Menti, en staut kar på omkring seksti, er eldstemann og leder for denne gruppen på fem familier. Han henvender seg til den indonesiske sosialantropologen som er sammen med oss: Orang-Rimbaene vil gjerne svare på spørsmål, men det må skje raskt; det er tid til å dra på jakt. Det blir mindre vilt etter hvert som habitatet deres forsvinner.

For den minsker, skogen på Sumatra. Årsak nummer én: monokulturen med oljepalmer. Palmeolje er tradisjonelt brukt i mat og kosmetikk, men har nylig funnet et annet bruksområde – som biodrivstoff. Mellom 1998 og 2007 har Indonesia offisielt utvidet dyrkingsområdet for oljepalmer fra tre millioner til sju millioner hektar. Som svar på den eksplosive økningen i etterspørselen (estimert til 40 millioner tonn i 2020, mot dagens 22,5 millioner), setter myndighetene i Jakarta i gang gigantiske prosjekter: Innen 2020 skal 20 millioner hektar (dvs. 200 000 kvadratkilometer, over 60 prosent av Norges areal) brukes til oljepalmer. På Sumatra, hvor skogen har gått fra 2,2 millioner i 1999 til 400 000 hektar i dag, skal 850 000 hektar komme i tillegg til de 450 000 hektar som allerede er dyrket i dag. (…)