Apokalypsen på japansk

Japansk animasjon (anime) og tegneserier (manga) har for lengst blitt et hovedstrømsfenomen også i Vesten. Både i USA og Europas tegneseriesentrum Frankrike preger mangaseriene bestselgerlistene. Her hjemme er Hayao Miyazaki endelig lansert i full bredde. Filmene hans – som Nausicaä fra vindens dal og Min nabo Totoro – har blitt anerkjent som de spennende alternativene de er til mer kjente familieproduksjoner fra Disney og Dreamworks.

Flere bøker har kommet den siste tiden som analyserer det japanske anime/manga-fenomenet. Anne Thelle har skrevet den første norske fagboka om japansk animasjon: Anime – hva er det? Thelle har vokst opp i Japan og har doktorgrad i japansk språk og litteratur. Boka vitner om stor kunnskap om og forståelse av landets kultur. Den er primært rettet mot barn og ungdom. Den er kortfattet og enkelt skrevet, men de presise perspektivene er god bakgrunn også for voksne lesere.

Et hovedpoeng i boka er hvordan andre verdenskrig har preget tegnefilmene, ikke minst bombingen av Hiroshima og Nagasaki. Foruten en kort historikk, tar boka for seg ulike tema i anime: det postapokalyptiske samfunnet, foreldreløse barn, kjønn og sex, vold samt menneskets forhold til naturen.

Både anime og manga er først og fremst et etterkrigsfenomen. En utbredt forklaring på hvorfor animasjon og tegneserier har blitt så stort i Japan, er multikunstneren Osamu Tezuka. Han sammenlignes ofte med Walt Disney, men var snarere Disney, Stan Lee, Hergé, Arthur C. Clarke og Carl Sagan i én person – for å trekke noen vestlige paralleller.

TEZUKA (F. 1928) vokste opp i årene før og under andre verdenskrig. Året etter Japans overgivelse, i 1946, startet han sin profesjonelle karriere som mangategner. På begynnelsen av 50-tallet fikk han stor suksess med villmarksdramaet Jungle Taitei og science fiction-serien Astro Boy. Tezukas utbroderende historier og filmatiske fortellerteknikk ble et forbilde for japanske tegneserier, og suksessen la et kommersielt grunnlag for den voksende mangaindustrien. I 1963 ble Astro Boy den første tegnefilmserien på japansk tv, og Tezuka la dermed også grunnlaget for animeindustrien slik vi kjenner den i dag.

De to amerikanske bøkene God of Comics – Osamu Tezuka and the Creation of Post-World War II Manga¹ og The Art of Osamu Tezuka – God of Manga² forklarer manga/anime-boomen med utgangspunkt i nettopp Tezuka, og gir utdypende perspektiver på Thelles hovedpoeng om den apokalyptiske tematikken. God of Comics er skrevet av Natsu Onoda Power, som underviser i scenekunst ved Georgetown University i Washington. Hun setter Tezukas bedrifter inn i en historisk, kulturell og politisk sammenheng. Boka har en tradisjonell akademisk tilnærming, med grundige – om enn noe omstendelige – analyser.

The Art of Osamu Tezuka er en coffee table-bok med en suveren samling av tegneseriesider, skisser og filmbilder. Det medfølger også en dokumentarfilm på DVD. Den britiske forfatteren Helen McCarthy er en av grunnleggerne av magasinet Anime UK og har skrevet flere bøker om anime og manga. Boka følger Tezuka og verkene hans tiår for tiår.

Selv om manga og anime har inntatt en stor plass også i vestlig populærkultur, kan det være vanskelig å forestille seg hvor enormt dette er i hjemlandet. Halvparten av produksjonen i japanske filmstudioer (kino, video og tv) er anime. førti prosent av trykte publikasjoner (magasiner og bøker) er manga. Helt siden Astro Boy har filmene og seriene vært tett knyttet sammen. Anne Thelles tematiske betraktninger er derfor like relevant også for mangaseriene.

MED SPEKTAKULÆRE katastrofer, krig og undergang gjendikter anime/manga atombombenes utslettelse: «Hiroshima skapes om til et katastrofelandskap, og USA og Enola Gay til mektige fiender i det ytre rom. Faktisk er det gjennom animes fantasy-verden at fortellingen om krigen – om byers utslettelse og vanlig menneskers lidelser – virkelig har blitt fortalt,»³ skriver Thelle, som til daglig underviser ved Krigsskolen i Oslo. Eksemplene er mange. I den populære tv-serien Romkrigsskipet Yamato fra 70-tallet angripes Jorda av radioaktive bomber fra rommet. Menneskene slår tilbake med et opprustet krigsskip som har ligget på havbunnen siden det ble senket av amerikanerne under andre verdenskrig. Et annet eksempel er Akira fra 80-tallet, hvor handlingen utspiller seg etter tredje verdenskrig. I åpningsbildene ser vi Tokyo bli tilintetgjort, i en eksplosjon som sterkt minner om Hiroshima.

Økofabelen Nausicaä fra vindens dal, også den fra 80-tallet, skildrer en framtid etter industrisamfunnets kollaps. En krig har ødelagt naturens balanse, og en giftig skog brer seg utover kloden. Koblingen til atombombene er nok ikke alltid bevisst, men – som Thelle påpeker – bombene endret forestillingsevnen: «Jordens undergang var blitt en truende realitet.»⁴

Vi finner den apokalyptiske tematikken også flere steder hos Osamu Tezuka. I det andre bindet av hovedverket Phoenix,⁵ tegnet på slutten av 60-tallet, tar han oss med til menneskehetens mulige sluttpunkt. Året er 3404 og jordoverflaten er ødelagt. Menneskene har søkt tilflukt i fem underjordiske storbyer. Byene har svært forskjellige regimer og står på terskelen til krig med hverandre.

Thrilleren MW,⁶ fra 70-tallet, har både bombenes utslettelse og den amerikanske okkupasjonen som bakteppe. Hovedpersonen er en seriemorder som kommer fra en av øyene ved Okinawa, en viktig base for amerikanerne. En ulykke med et hemmelig kjemisk våpen, beordret lagret der av en utenlandsk militærmakt, har visstnok drept befolkningen. Hendelsen er dysset ned av myndighetene. Virkningene av gassen dreper også gradvis hovedpersonen, som skal spore opp de ansvarlige og bruke våpenet til å utslette hele menneskeheten.
En av Tezukas fremste arvtagere er Naoki Urasawa. Han avsluttet i 2009 gjenfortellingen av Astro Boy, i form av den mer realistiske thrilleren Pluto. Trusselen om Jordas undergang står også sentralt i hans andre hovedverk: 20th Century Boys.⁷ Hovedpersonen, en nokså vanlig japaner, kommer over planene til en hemmelig kult om å utslette Jorda på nyttårsaften i år 2000. Planene minner mistenkelig på en framtidsfantasi han og kompisgjengen lekte som barn. Serien utspiller seg over flere tiår, fra 1969 til 2017, og er både en spennende thriller og fascinerende kulturhistorie.

APOKALYPSEN GJENSKAPES som oftest i fabelform. Det mest kjente eksemplet på en mer realistisk skildring er Keiji Nakazawas Gen – Gutten fra Hiroshima,⁸ som også ble filmatisert og var den første anime som direkte handlet om Hiroshima. Nakazawa er født i Hiroshima og var seks år i 1945. Serien er en sterk øyenvitneskildring. Denne moderne klassikeren har fått en verdig oppfølger: Fumiyo Kounos Town of Evening Calm, Country of Cherry Blossoms⁹ er en fortettet familiekrønike om hvordan bombingen av Hiroshima har preget livet til vanlige japanere. Ti år etter at atombomba ødela byen, blir en ung kvinne syk av radioaktiviteten. Nesten femti år senere besøker broren Hiroshima for å minnes familien og byen han ble sendt vekk fra. Boka viser seinvirkningene av bomba: Strålingen gjorde befolkningen til spedalske i det japanske samfunnet. Tragedien er fortalt med nydelige miljøtegninger. Serien har skapt debatt i hjemlandet og er også filmatisert.

Framveksten av anime/manga i etterkrigsårene er skildret fra innsiden i tegneren Yoshihiro Tatsumis monumentale selvbiografi A Drifting Life.¹⁰ Tatsumi (f. 1935) førte hverdagsmennesker og ekspressive virkemidler inn i seriene. Hans serier (kalt «gekiga») var et voksent alternativ til klassisk manga, og forandret japanske tegneserier. Boka skildrer både seriebransjen og hans egen kunstnerrolle, men også familieforhold og viktige hendelser i samfunnet og kulturlivet ellers. Serien starter høsten 1945 og slutter med en minnestund etter tegneren Osamu Tezukas død i 1989. Boka er et enestående portrett av Japan etter andre verdenskrig.

© norske LMD

Fotnoter:
1 Natsu Onoda Power, God of Comics–Osamu Tezuka and the Creation of Post-World War II Manga, University Press of Mississippi, 2009, 202 s.

2 Helen McCarthy, The Art of Osamu Tezuka–God of Manga, Abrams ComicArt, New York, 2009, 272 s.

3 Thelle, Anime–hva er det?, s. 42.

4 Thelle, se over, s. 42.

5 Osamu Tezuka, Phoenix: A Tale of the Future, Viz Communications, San Francisco, 2002, 298 s.

6 Osamu Tezuka, MW, Vertical, New York, 2007, 582 s.

7 Naoki Urasawa, 20th Century Boys, Viz Media, San Francisco, 2009, 216 s. Hittil utgitt 6 bind (av 22).

8 Keiji Nakazawa, Gen–Gutten fra Hiroshima, Gevion, Oslo, 1986, 304 s.

9 Fumiyo Kouno, Town of Evening Calm, Country of Cherry Blossoms, Last Gasp, San Francisco, 2007, 104 s.

10 Yoshihiro Tatsumi, A Drifting Life, Drawn & Quarterly, Montreal, 2009, 856 s. (…)