Et spørsmål uroer Europa: Er islam i sitt vesen ekspansivt og erobrende? Ja, skriker sveitserne som tok initiativ til folkeavstemningen mot bygging av minareter, og baserer seg på skriftene til en ny islamkritisk bølge.
2 1 Denne ekspansjonismen skal være grunnet på et ønske om politisk hegemoni som i det ene øyeblikk skyldes selve naturen til den «islamistiske ideologi» (høye fødselstall, misjonerende og erobrende), i det andre strategiene til enkelte aktører («islamistene» og deres «prosjekter»). Yusuf Al-Qaradawi, den mest populære av de moderate sunnisjeikene, synes å gi dem rett da han i sitt program på Al-Jazeera – «Sharia og livet» – som 6. desember 2009 var viet den sveitsiske folkeavstemningen, forsikret om at erobringen vil komme, og at alle mennesker vil forenes under Guds ord.
Granskningen av islam har en viss legitimitet. Tross alt forkynner den – i likhet med kristendommen – frelse for menneskeheten og har et budskap som stadfester profetiene. Men hva konkret betyr religiøs ekspansjonisme? Fra en sosiologisk synsvinkel kan den enten støtte seg på en militant framgangsmåte (politisk, propagandistisk eller militært), på utviklingen av religiøsitet (nyfrelste eller omvendte) eller på demografi. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
