For et halvt århundre siden sammenfalt inngangen til et nytt tiår med en gjenfødelse for den amerikanske venstresiden som hadde blitt hardt skadet av «pogromene» under 1950-tallets kalde krig. 1. februar 1960 representerer en slags plateforskyvning. Den dagen setter fire svarte studenter fra Agricultural and Technical College of North Carolina seg ned i en segregert lunsjbar i en avdeling av Woolworth’s i Greensboro. Stolene var reservert for hvite. Svarte måtte spise stående. Neste dag kom de tilbake, med 25 studenter ekstra. 4. februar fikk de selskap av fire kvinnelige studenter fra en lokal høyskole. 7. februar var det 54 sit-ins i 15 byer i ni av sørstatene. 25. juli kastet butikken inn håndkleet etter å ha tapt 200 000 dollar, og avsegregerte lunsjbaren.
Tre måneder senere ble Student Non-Violent Coordinating Committee (SNCC) opprettet i Raleigh 13 mil øst for Greensboro. SNCC ville videreutvikle lunsjbardemonstrasjonene til en bredere aktivistbevegelse. Organisasjonens første kampanjeleder, var Bob Moses. Han sa han var blitt oppglød av demonstrantenes «mørke, sinte og besluttsomme framtoning», som var vesensforskjellig fra det «defensive, underdanige» uttrykket hans så i de fleste bildene av demonstranter i sørstatene. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal