Goldman Sachs har hjulpet Hellas til å låne milliarder av euro i all hemmelighet. Siden har Wall Street-firmaet rådet de greske myndighetene til å bruke oppfinnsomme finans- og regnskapsinstrumenter for å omgå de europeiske reglene for størrelsen på offentlig gjeld. Deretter har regningen for disse innovasjonene feitet opp den frodige greske gjelden.1 Hvem tjener på dette, hvem betaler? Administrerende direktør for Goldman Sachs, Lloyd Craig Blankfein, har nettopp innkassert en bonus på ni millioner dollar. Offentlig ansatte i Hellas vil miste en årlig sum tilsvarende månedslønn.
Med visse paralleller til en bank, er et land «for stort til å gå konkurs». Man redder dermed også det, men det må betale dyrt for det. Allerede nå viser den europeiske sentralbanksjefen, Jean-Claude Trichet, seg mer urokkelig mot Athen enn når institusjonen hans oppdaget triksene til Wall Street. Hellas må korrigere med den meste «ekstreme vigør» sin «vanvittige retning». Under «intenst og nærmest permanent overoppsyn» fra EU, det vil si ved å gi opp sin økonomiske selvråderett, må landet redusere sitt budsjettunderskudd fra 12,7 prosent av BNP i 2009 til 3 prosent i 2012. Å ta igjen nærmere ti prosentpoeng av BNP på budsjettbalansen er en utfordring, spesielt i et område med svak vekst. Det vil dermed ikke dreie seg om «budsjettdisiplin», men omfattende kirurgi. Paradokset er at den har som mål å sikre soliditeten til euroen i en tid da USA og Kina bestreber seg på å devaluere sin valuta for å komme seg ut av krisen.2
Angela Merkel mener det vil være «skammelig» hvis «bankene som allerede har ført oss til kanten av stupet, også har bidratt til å forfalske de greske budsjettstatistikkene». Goldman Sachs er likegyldige til slike verbale utbrudd. På spørsmålet om Blankfeins bonus, avviste Barack Obama enhver reprimande: «Som amerikanerne flest, snakker jeg ikke stygt om suksess og rikdom. Det er en del av markedsøkonomien.« Denne «suksessen« gavner som kjent hele samfunnet: Betalte ikke Goldman Sachs hele 0,6 prosent skatt på sitt overskudd i fjor?3
Oversatt av R.N.
Fotnoter:
1 New York Times gir 13. februar 2010 et tall på 300 millioner dollar gitt som honorar til Goldman Sachs. Det dreide seg om å finne en måte for Hellas å ta opp hemmelige lån, for å ikke true det allerede svært forgjeldede landets medlemskap i EU.
2 Yves de Kerdrel, «Le problème ce n'est pas la Grèce, c'est l'euro» (Problemet er ikke Hellas, det er euroen), Le Figaro, 16. februar 2010.
3 Sitert fra Harper's, New York, februar 2010.
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
