Omstruktureringen av byen gjennom «kreativ destruksjon» har nådd et planetært nivå. Fra Mumbai til Beijing, via London, New York og Paris, har sentrumsnære arbeiderstrøk blitt pusset opp. De tidligere innbyggerne har blitt ekspedert til billige boliger i periferien for å gi plass til luksusboliger, hovedkontorer, prestisjefullt kulturelt utstyr som kan tiltrekke investorer, eiendomsutviklere, direktører, ledere og pengesterke turister. «Byggeplassplaneten kolliderer med slumplaneten,» konkluderer den amerikanske geografen David Harvey. «Denne symmetrien kan ikke forstås som annet enn en massiv klassekonfrontasjon». Betyr dette at det bakenfor de nye arkitektoniske og byplanmessige modellene utspiller seg en permanent kamp mellom herskere og underkastede om erobringen (eller gjenerobringen) av byrommet?
I så fall overser man de ideologiske og politiske virkningene av nye samfunnsgrupper, spesielt i land der «tertiarisering» har avløst industrialiseringen. Veksten i den såkalte servicesektoren har siden siste fjerdedel av 1900-tallet blitt fulgt av utbredelsen til en ny middelklasse knyttet til sentraliseringen av nøkkelfunksjoner innen finans, juss og kultur i byområder, som omdannes til nasjonale og globale «metropoler». (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal