«Etterrettelighetsbevegelsen vil lykkes til slutt»

«Denne boka er et varselrop om rettferdighet og etterrettelighet. Mange amerikanerne opplever nå tøffe tider, og glemmer at epidemien av lovløshet under Bush-tiden er en av hovedårsakene til elendigheten. Den republikanske høyresiden nører opp under misnøyen. Mørket kan igjen senke seg over landet, det kan bli langt verre.» Slik innleder Charlotte Dennett boka The People vs. Bush, der hun retter fokus på en ny «etterrettelighetsbevegelse» som har oppstått i USA for å få George W. Bush stilt for retten.

– Jeg har hele tiden advart amerikanere overalt hvor jeg er om at hvis vi ikke står på vårt og insisterer på at Bush, Cheney og deres kriminelle krets skal bli holdt ansvarlige for mord, krigsforbrytelser og deres grunnlovsstridige terrorregime som varte i dette landet fra 2000 til 2008, vil straffefriheten utvides, sier Dennett til norske Le Monde diplomatique.

– Hittil har det vært noen svært engasjerte mennesker som har slått alarm. Etterrettelighetsbevegelsen består av advokater, akademikere, menneskerettighetsaktivister, journalister og vanlige borgere. Alle er aktivister som ikke vil slå seg til ro før lovens makt, som er essensiell for demokratiet, gjenopprettes.

MED OBAMA i Det hvite hus, tror du Bush eller medlemmer av hans stab noen gang vil bli tiltalt?

– På dette stadiet er det tvilsomt om de ville bli stilt for en føderal rett med Obama er president. Det vil ikke skje, med mindre han retter seg etter en overveldende folkevilje som danner en motvekt mot grepet militæret og CIA har på den nasjonale sikkerhetspolitikken.

– Folkeviljen ble hørt klart og tydelig når Obama ble valgt. På nettsiden hans rangerte velgerne granskning av lovbrudd under Bush høyest. En meningsmåling i februar 2009 viste at flertallet av amerikanere støtter en eller annen form for granskning. Likevel svarte Obama: «Jeg foretrekker å se framover, ikke bakover.» Dette mantraet dempet entusiasmen blant mange av hans støttespillere og ga et signal til CIA, flere Bush-advokater og deres overordnede i Det hvite hus at de ikke ville bli utsatt for noen etterforskning for deres offisielle godkjenning og praktisering av retningslinjer for tortur.

– Det var forventet. Dette er en av grunnene til at jeg og andre argumenterer for at Bush og hans nærmeste burde bli stilt for retten i en delstat og ikke i en føderal domstol i det svært politiserte miljøet i Washington.

– Betyr det at Obama vil bli husket som presidenten villig deltok i «cover-ups»?

– Juryen har ennå ikke bestemt seg. Han tillot offentliggjøringen av «torturmemoene» for et år siden, og i august i fjor lot han justisminister Eric Holder utnevne en spesialetterforsker som skal granske tilfeller av tortur som ikke engang var tillatt av Bushs beundrere i justisdepartementet.

– «Torturmemoene» og den interne granskingen av «torturadvokatene» John Yoo and Jay Bybee har brakt fram i lyset så ekstraordinære bevis for krigsforbrytelser at de spanske dommerne Baltasar Garzón and Eloy Velasco varslet Holder om at hvis ikke han igangsatte en større granskning, så ville de gjøre det. Spanske domstoler kan starte en granskning ettersom spanske borgere ble torturert på Guantánamo. Garzóns anmeldelse påpeker en systematisk plan om tortur med «en tilnærmet offisiell utforming, noe som medfører straffeansvar i de forskjellige nivåene for utføring, ordregiving, utforming og godkjenning».

– Ikke overraskende er Garzon nå under angrep fra høyrekrefter i Spania i form av en anklager om «uredelig embetsførsel» fordi han ville granske krigsforbrytelser begått av Franco-regimet. Men advokater verden rundt samles for å verne om ham.

UANSETT HVA SOM skjer, er jeg sikker på at etterrettelighetsbevegelsen omsider vil lykkes. Når et forsøk blir avlivet, vil et annet ta over, sier Dennett.

– Folkeretten har vunnet mer anerkjennelse etter at Pinochet ble arrestert under et sykehusopphold i London i 1998 og siktet for forbrytelser han hadde begått tiår tidligere mens han var Chiles statsoverhode. 20. april i år idømte en argentinsk dommer landets siste diktator, 83-årige Reynaldo Bignone, en fengselsstraff på 25 år for å ha kidnappet og torturert 56 personer i en konsentrasjonsleir under den «skitne krigen» i Argentina (1976–1983).

– Det må ha sendt et mektig budskap til Bush, Cheney og Rumsfeld. I mellomtiden har folkerettseksperten Francis Boyle ved Universitetet i Illinois levert en anmeldelse av Bush og hans krets til Den internasjonale krigsforbryterdomstolen (ICC) for tortur og bortføring av 100 mennesker. Boyle hevder at selv om USA ikke er underlagt domstolen, kom ofrene fra land som har signert ICC-traktaten og derfor er ICCs jurisdiksjon gyldig.

– I april samlet 150 advokater seg i Beirut og valgte den tidligere amerikanske justisministeren Ramsey Clark til å lede en granskning av forbrytelser begått i Bush-perioden. Det er ikke rart at både Cheney, Bush-advokat John Yoo, Karl Rove og Laura Bush har gått ut offentlig på radio og fjernsyn og holdt foredrag. De tror antagelig at det beste forsvar er angrep, men løgnene deres vil omsider snøre seg rundt dem.

– Du vier du mye plass til «The Jersey Girls» som bidro til å få i stand en granskningskommisjon etter attentatene 11. september 2001, og seinere har kritisert kommisjonens arbeid ...

– Da jeg arbeidet med boka tidlig i 2009, mottok jeg en kopi av et brev «Jersey-jentene» hadde sendt til min senator i Vermont, leder for senatets justiskomité Patrick Leahy. Der spurte de hvorfor han ville opprette en sannhetskommisjon i stedet for å holde Bush og hans krets ansvarlig for sine forbrytelser. Jeg ble oppslukt av dette brevet og endte opp med å intervjue to av dem. Jeg oppdaget da hvor ufattelig smarte og dedikerte disse kvinnene er. Ingenting unnslipper dem. De kan fortelle deg hvilke spørsmål medlemmene 11. september-kommisjonen aldri stilte, vitnene de nektet å innkalle, de tynne bevisene kommisjonen fattet lit til (tilståelser fra varetektsfengslede som ble torturert), høringene som ikke førte noe sted – ikke én ble holdt ansvarlig for sikkerhetsbruddene på den skjebnesvangre dagen. Så hvorfor skulle en sannhetskommisjon bli noe bedre?

I BOKA NEVNER du at du du under din valgkampen i Vermont, registrerteopplevde du at både lokale og så vel som nasjonale medier bevisst med vilje stengte deg ute av nyhetsbildet. Er dette ennå tilfellet eller har massemediene blitt mer lydhøre opp for dine synspunkter?

– Det finnes et todelt svar på det spørsmålet. Det ene er at en mediemessig black-out før og etter min valgkamp var forutsigbar. Det samme skjedde med min kollega, den legendariske straffeadvokat og bestselgende forfatteren Vincent Bugliosi som med boka The Prosecution of George W. Bush for Murder ble fullstendig oversett, til tross for en massiv støtte fra leserne. Siden boka hans påvirket min beslutning om å stille til valg som statsadvokat for Vermont med løfte om å stille Bush for retten for mord, visste jeg at min kampanje og den etterfølgende boka ikke ville få den oppmerksomheten jeg trengte for å nå ut til et stort publikum. Likevel fikk jeg tilbakemeldinger fra tusenvis av mennesker rundt om i landet etter pressekonferansen hvor jeg kunngjorde mitt kandidatur.

– Dette ble betraktet som en spøk av mediene helt til de innså at delstatsstraffeloven åpner for en mordtiltale eller de ble overbevist gjennom nedsettende kommentarer fra den nåværende statsadvokaten (demokrat) om at jeg bare var ute etter å skåre billige politiske poeng eller at jeg gikk på akkord med mine etiske forpliktelser som advokat!

– Hva jeg ikke forventet var medienes påfølgende og ganske vidtrekkende fokus på tortur, for eksempel dekningen av mulig straffeansvar hos Bush-administrasjonens advokater og CIA-avhørere som godkjente og gjennomførte tortur i Guantánamo og andre steder. Tilfeldig eller ei, fokuset på tortur overskygget krigen i Irak og spørsmålet om Bush og hans krets er strafferettslig ansvarlige for mord og for å ha gått krig på falske premisser.

– I min bok kobler jeg torturen, krigsforbrytelsene og krig på falske premisser. Vi vet nå at de «topp prioriterte» fangene ble fanget i Afghanistan og ble utsatt for vanntortur, ikke for å få tilgang til nyttig etterretningsinformasjon, men for å framskaffe falske tilståelser som kunne knytte dem til Saddam Hussein og terrorangrepene 11. september 2001. Kort sagt: Bush-administrasjonen torturerte fanger for å få et (falskt) påskudd for å innvadere Irak. Det førte til at Pulitzer-vinneren og New York Times-spaltist Paul Krugman skrev den skjellsettende setningen «Det finnes bare ett ord for dette: ondskap.»

© norske LMD

Charlotte Dennett. Journalist og advokat. Sammen med sin ektemann Gerard Colby har hun skrevet Thy Will be Done: The Conquest of the Amazon (1995), som handler om hvordan Rockefeller-familien ødela regnskog i Amazonas og fordrev de innfødte. Hun har også bidratt til antalogien Into the Buzzsaw: Leading Journalists Expose the Myth of a Free Press (2004) med et kapittel om hvordan amerikanske medier unngår å snakke om olje som et sentral element i «krigen mot terror».

(…)