Høyskolene som skal redde USA

På gjennomreise i Paris 5. juli 2009 erklærte den amerikanske visepresidentens kone, Jill Biden, at community colleges var «løsningen » for landet hennes.

14. juli sa president Obama at han gikk inn for at USA skulle opp i verdenstoppen når det gjaldt andelen innbyggere med høyere utdanning. Etter år med stagnasjon skulle dette skje ved hjelp av offentlige utdanningsinstitusjoner på høyskolenivå (se egen sak.)

En plan til tolv milliarder dollar, American Graduation Initiative, skal sørge for fem millioner uteksaminerte per år fra 2020. Stiftelsene Gates, Lumiona, Kellog og Ford har vært raske til å forsikre om at de vil støtte disse collegene. Hvorfor vekker de så mye begeistring i det amerikanske lederskapet, og hos folk flest, som har skrevet seg inn i hopetall det siste året?

Det er mange grunner til det, og de er først og fremst av økonomisk art i disse krisetider. Community colleges er tilgjengelige for alle, uansett alder, sosial tilhørighet og tidligere akademiske meritter. De er derfor et alternativ til en universitetsutdanning som er like kostbar som den er forbeholdt de få. De toårige kursene community collegene tilbyr etter fullført videregående skole, gir en Associate degree, som er nødvendig for å få en bachelorgrad, etter to års universitetsstudier. Disse skolene gir altså elever fra underprivilegerte grupper som ikke er i stand til å betale for studier ved et privat universitet, adgang til høyere utdanning. Videre gir de tilgang til offentlig godkjent yrkesutdanning (Certificates), og i det hele tatt varierte utdanningsmuligheter for en del av befolkningen som ellers ikke ville hatt slike muligheter, det gjelder særlig innvandrere. Collegene spiller dessuten en viktig rolle for videre- og etterutdanning, og åpner nye muligheter for folk som har mislyktes i skolen, eller som ønsker å omskolere seg.

COLLEGET I SANTA Fe (New Mexico), som ble grunnlagt i 1982, er et typisk eksempel. De ulike avdelingene gir tverrfaglige utdanningstilbud: juss, sykepleie, film, fornybar energi. Eksempelvis kan en psykologistudent følge forelesninger i økonomi eller strafferett. Ifølge dekan ved avdelingen for psykologi og kunststudier, Bruno Bornet, er skolen inkarnasjonen av «et demokratisk samfunn som gir alle en sjanse», fordi «en del av befolkningen er utestengt fra utdanningssystemet». Kunstbyen Santa Fe ønsker nye yrker velkommen: billedhoggere og gallerister strømmer til skolen, i likhet med lærere og studenter.

Douglas Barkey, dekan ved avdelingen for kunst, understreker betydningen av denne utdanningen på lokalt nivå: «Vi utdanner tre tusen kandidater hvert semester. Gjennomsnittsalderen er 40 år. Det er så vel etablerte kunstnere som gymnasiaster. Lærerne må ha en mastergrad eller rundt tjue års yrkeserfaring, og kan trygt måle seg med de som underviser ved universitetene.»

Integrasjonen av community colleges i det lokale næringslivet viser seg i hvor raske de er til å tilpasse fagene deres til nye behov. Dette er et viktig fortrinn. Etter- og videreutdanning og frivillig oppmøte er bra for både personlig utvikling og faglig fordyping. Colleget i Santa Fe trekker for eksempel til seg pensjonister fra andre delstater som ønsker å bli bedre kjent med det latinamerikanske miljøet. Men det tiltrekker seg også nyinnflyttede, eksempelvis Kathleen som tar et kurs i spansk «for å skjønne gatenavn og kommunisere med spansktalende arbeidskolleger». Og barn, som følger kurs for å supplere foreldrenes hjemmeundervisning. «Når en kar herfra gifter seg følger han et kurs i produksjon av ubrent, tørket leire, for han ønsker å bo i et tradisjonelt hus, og ikke i husvogn,» forteller Felix Lopez som lager og underviser i santos (tradisjonelle skulpturer av spanske helgener). «Det er på colleget kulturen vår føres videre. I min elevgruppe er det 16 studenter fra 20 til 70 år som kommer fra området her, men også noen utlendinger.»¹

Davis Coss, borgermesteren i Santa Fe, forsvarer innvandrernes rett til utdanning: «Noen delstater hevder at skolegang for barn av ulovlige innvandrere er for dyrt. I New Mexico, som er blant de fattigste delstatene, mener vi at det er for kostbart for den lokale økonomien å ikke utdanne dem.»

«Santa Fe har alltid vært en by der immigranter har funnet tilflukt og hatt rett til arbeid og utdanning», legger Andrew Lovatto til. Han har undervist ved skolen i tjue år, og mener det er fullstendig logisk at community colleges har blitt en suksess: «Bedrifter legges ned, og vi har en mengde arbeidsledige hvis eneste mulighet er å lære seg et nytt yrke. Vi tilbyr denne muligheten. Det er collegenes styrke: kontinuerlig utdanning.»

Dette er bakgrunnen for rollen de føderale myndighetene har tildelt collegene. De er redskapet som skal sørge for ny økonomisk vekst nasjonalt – i internasjonal sammenheng skal de være en modell for utviklingsland. «På universitetet er det svøm eller gå under!» sier Sheila Ortego, som leder colleget i Santa Fe. «Vi derimot gjør alt som står i vår makt for å hjelpe studentene til å lykkes. Vi har kvaliteter som ofte overgår universitetene, der klassene kan være på over tre hundre studenter. For eldre og for familiefolk som ikke kan ta fri fra arbeidet, er colleget et siste håp om en bedre framtid. Derfor sier jeg det rett fram: Det er der pengene bør investeres, ikke i universitetene.»

DET SISTE ÅRET har krisen gitt en sterk søknadsvekst: 12 prosent til colleget i Santa Fe. Samtidig kutter delstatene betydelig i utdanningsbudsjettene. I North Virginia har bevilgningene til utdanningssektoren gått fra 60 til 45 prosent av delstatsbudsjettet i løpet av fire år, mens studentmassen ved Northern Virginia Community College allerede sist sommer økte med 10 prosent i forhold til året før. Dette gjør at disse skolene befinner seg i en ny situasjon, ettersom finansieringen er avhengig av både lokale skatter, midler fra delstaten og studieavgift. «Siden vi ikke har råd til å ansette nye lærere, er vi tvunget til å avvise de som vil skrive seg inn i siste liten«, sier Sheila Ortego. «Situasjonen er langt verre i andre delstater – i California, for eksempel.»

Som svar på tilstrømmingen øker mange community colleges antallet kurs innrettet på høyere studier. Ifølge American Association of Community Colleges forbereder nesten halvparten av studentene bachelorgraden ved et community college. Mer presist: Disse skolene tar i hovedsak imot afroamerikanere og latinamerikanere og studentmasse består for det meste av kvinner. Gratis undervisning og redusert studieavgift for arbeidsledige øker også,² det samme gjør etterspørselen etter stipend. Derfor har mange skoler økt budsjettene – med 9,2 prosent for 2009–2010, ifølge en undersøkelse utført av National Association of Independent Colleges and Universities.

De private universitetene derimot har for første gang, på grunn av resesjonen, blitt tvunget til å forsyne seg av ventelistene. De har også, ifølge den samme undersøkelsen, bare gjennomført en beskjeden økning av studieavgiftene (4,2 prosent for opptaket i 2009, det laveste tallet på 37 år) for å få tilstrekkelig antall søkere. Disse skolepengene er likevel et hinder for mange familier, og de billigste universitetene fylles opp på bekostning av andre mer velrenommerte institusjoner. (Å skrive seg inn som førsteårsstudent ved det private George Washington University i Washington DC koster 41 610 dollar, mot litt under 8000 dollar for det offentlige universitetet i Maryland.) En undersøkelse utført av Oppenheimer Funds viser at ni av ti amerikanere er overbevist om at det vil bli umulig å skaffe seg høyere utdanning dersom studieavgiftene fortsetter å øke, og 43 prosent har ikke klart å spare de nødvendige 5000 dollar.

DEN STIGENDE arbeidsledigheten og de mange bankerotte aksjefondene har forandret situasjonen i landet. Om en bachelorgrad er en av de beste måtene å sikre seg jobb på, er det stadig flere som skaffer seg den via hurtigstudiene som ble opprettet i 2005 (tre år i stedet for fire). Disse tilbys gjennom internett og på community colleges. I alt har studentmassen økt med tretti prosent på ni år. Ved å bo hjemme kan man finansiere utdanningen. Utenfor de prestisjetunge institusjonene (97 prosent fullfører studiene ved Harvard) går løpet fram til bachelor nå som oftest gjennom minst to etablissementer, og gjennomføringsgraden varierer enormt fra en skole til en annen, ettersom hver enkelt skole er avhengig av statlig støtte så vel som skolepenger. Det er grunnen til at Obamas plan er blitt så godt mottatt av collegene: Satsingen fra føderalt hold vil kunne hjelpe dem til å forbedre resultatene og minske kløften mellom de velstående og de mindre bemidlede.

Skolemyndighetene svarer på forventningene ved å erklære seg klare til å utdanne «grønn» arbeidskraft samtidig som det reises miljøkrav til industrisektoren. Lane Community College i Oregon tilbyr for eksempel kurs og eksamener i teknologi for fornybar energi, bevaring av vannressurser og energistyring.

«Grønne arbeidsplasser» er for tida favorittema til miljøvernaktivister og mange amerikanske politikere, og tiltrekker seg naturligvis stor oppmerksomhet. Den føderale regjeringen har nettopp kunngjort at en økonomisk stimuleringspakke, som blant annet bevilger over 100 milliarder dollar til prosjekter innen fornybar energi, renovering av boliger i tråd med nye miljønormer, økt energieffektivitet og modernisering av kraftnettet. Dette er prosjekter som skal finansieres med så vel tilskudd som lån, og som man regner med vil skape hundretusenvis av nye arbeidsplasser.

Ifølge en FN-rapport er mangel på «grønne» spesialarbeidere den største hindringen for vekst i sektoren for fornybar energi og bedre energiutnytting i verden. Det gjelder altså å skape nye utdanningsprogram på føderalt nivå og delstatsnivå for å unngå dette. Mindy Feldbaum fra organisasjonen Academy for Educational Development forklarer hva som forventes av community colleges: «Tusenvis av permitterte arbeidere må øke kompetansen sin eller omskolere seg. Community colleges er enestående utdanningsinstitusjoner fordi de har tette bånd til arbeidsmarkedet og de er fleksible fordi de kan svare på de nye behovene fra ny industri og nye arbeidsgivere.»³ I Santa Fe understreker Sheila Ortega at de «er nøkkelen til en yrkeskarriere, og ofte den siste muligheten til å unngå fattigdom. Dessuten er de avgjørende for landets økonomi.»

Oversatt av L.H.T.

Fotnoter:
1 Enkelte community colleges rekrutterer aktivt utenfor USA, særlig i Kina. Tallet på utenlandske studenter skal ha økt med 10,5 prosent i 2008-2009, http://chronicle.com.

2 Andre hjelpetiltak kommer fra statlige programmer, og stipender og lån blir gitt innenfor rammen av Free Application for Federal Student Aid.

3 «U.S. Community Colleges Are Ready to Train Green Work Force», www.ameriva.gov, 8. april 2009.

(…)