Med Bush på tiltalebenken

«Mange amerikanerne opplever nå tøffe tider, og glemmer at epidemien av lovløshet under Bush-æraen er en hovedårsak til elendigheten. Den republikanske høyresiden nører opp under misnøyen. Mørket kan igjen senke seg over landet, det kan bli langt verre.»
Dette advarende sitatet er hentet fra boka The People vs. Bush (2010). Første halvdel av boken skildrer erfaringene journalisten og advokaten Charlotte Dennett gjorde da hun stilte til valg som statsadvokat for delstaten Vermont med støtte fra Progressive Party. Hennes valgløfte var å stille George W. Bush for retten for hva hun mente var mord på delstatens unge menn under krigstjeneste i Irak. For å bedre oddsene fikk hun med seg som rådgiver Vincent Bugliosi, kjent for å ha felt massemorderen Charles Manson, beskrevet i den bestselgeren Helter Skelter (1974).

ANDRE HALVPART av boka skildrer valgkampen i en bredere kontekst. Her tar Dennett oss med på en gjennomgang av alvorlighetsgraden i lovbruddene hun mener ble begått under regimet til Bush og hvordan de har påvirket både rettsystemet og landets generelle demokratiske tilstand.

I andre halvdel gis det også en redegjørelse for hvordan det har vokst fram en aktivistbevegelse hun kaller «The Accountability Movement», som består av aktivister og advokater som på ulikt vis forsøker å ansvarliggjøre Bush og hans kompanjonger. Her berømmer Dennett særlig organisasjoner som The Center for Constitutional Rights (CCR) og The American Civil Liberties Union (ACLU) for deres utrettelige arbeid med å avdekke fakta og stille gjerningsmenn til ansvar.

Denne utretteligheten har de ikke minst fått bruk for etter at Obama ble valgt til president i 2008. Obama har ved flere anledninger nektet å offentliggjøre informasjon som kunne bidratt til å avdekke forbrytelser som ble begått under Bush. For eksempel har han nektet å gi slipp på torturbilder fra Irak og Afghanistan, med begrunnelse om at de kan «oppildne fiendtlige holdninger der amerikanske soldater kjemper». Og det er kun under sterkt ytre press fra frivillige organisasjoner som ACLU at Obama-administrasjon har tillatt noen få offentliggjøringer av de beryktede memoene utformet av advokatene Alberto Gonzales, Jay S. Bybee og John Yoo.

Dennett er ikke nådig i sin omtale av denne trioen: «Advokatene som hjalp George W. Bush og hans medarbeidere å bryte loven, vil bli husket som noen av de mest usle i manns minne.» At demokratene nøler med å frigi materiale, mener hun skyldes at de er redde for at det kan avdekke at både tortur og ulovlig overvåkning i Bush-perioden fant sted med velsignelse fra enkelte av deres egne.

I BOKA GÅR det fram at Dennett håpet på å vinne gehør i hjemstaten Vermont, som tradisjonelt har vært arnested for radikale meninger og motkrefter. For eksempel erklærte 36 byer i staten i 2007 at Bush måtte stilles for riksrett. Og i den vesle byen Brattleboro, vedtok kommunestyret i 2008 at Bush skulle arresteres og tiltales for krigsforbrytelser om han krysset kommunegrensen.

Om delstatens innbyggere regnes for å være radikale, kom det ikke Dennett til gode. Hun fikk bare seks prosent av stemmene. Men selv om hun ikke gjorde et stort inntog i lokalpolitikken, ble hennes handlinger viet betraktelig oppmerksomhet i resten av USA og i internasjonale presse. I etterkant kan det se ut til å ha vært et kortvarig bluss. Boka, som anbefales av ledende samfunnsdebattanter som Glenn Greenwald fra Salon.com og David Swanson, blogger på nettstedet Afterdowningstreet.org, er foreløpig bare kjent i alternative medier.
Når norske Le Monde diplomatique kontakter Noam Chomsky, sier han at Dennetts bok bør diskuteres i den amerikanske offentligheten.
«Jeg håper Dennetts innsats vil treffe en nerve, selv om tidligere forsøk på å stille andre ledere, ikke noe mindre skyldige enn Bush, for retten knapt har ført fram. Obama vil ikke tillate noen tiltale av en enkel grunn: Han vet at det ikke kan begrenses til Bush. [Bush] står bak alvorlige forbrytelser, i likhet med hans partnere i utlandet og hans forgjengere, men en rettssak vil imidlertid ikke føre noe sted. De mektige er ikke underlagt noen lov. Det burde vi alle vite», skriver Chomsky på e-post.

TIL NORSKE Le Monde diplomatique sier forfatteren at slaget nok ikke er tapt med det første. «Min bok lager en kobling mellom torturen, eller krigsforbrytelsene og krig på falske premisser, noe som tilsvarer mord. Det gjør jeg fordi vi nå vet at varetektsfengslede med en såkalt ’topp prioritert status’ ble fanget i Afghanistan og utsatt for vanntortur, ikke for å få tilgang til nyttig etterretningsinformasjon, men for å frambringe falske tilståelser som kunne knytte dem til Saddam Hussein og terrorangrepene 11. september, 2001,» sier Dennett og legger til:
«Dette førte til at Pulitzer-vinneren og spaltist i New York Times, Paul Krugman, skrev den skjellsettende setningen: ’Det finnes bare ett ord for dette: ondskap.’ Så jeg tror mine argumenter har vunnet troverdighet gjennom andre. Og jeg håper ennå at internett og vår stadig mer sammenknyttede verden kan bryte gjennom utestegningen i mediene jeg har vært gjenstand for.»

Foreløpig har Eric Holder, USAs justisminister erklært han at han vil etterforske hendelser der CIA har brukt tortur på måter som ikke var i tråd med retningslinjene justisdepartementet etablerte under Bush. Det gjenstår å se om ansvarlighetsbevegelsen mener resultatet fra granskningen vil tilfredsstille deres krav om rettferdighet.

En lengre versjon av intervjuet med Dennett
vil bli gjort tilgjengelig på www.lmd.no.

© norske LMD