Allendes kybernetiske sosialisme

SIDEN 1948 HAR hypotesen om et samfunn styrt av maskiner hjemsøkt avanserte sinn som har trukket fram alt fra informatikk til elektrosjokk. Samtidig med at George Orwell skriver 1984, definerer Norbert Wiener dette året kybernetikken som «kontroll og kommunikasjon hos dyr og maskin».¹ Samme år oppfinner John von Neumann spillteorien ved å lage en algoritme for beslutning om å bruke atombomben. Og i den franske dagsavisen Le Monde framhever den katolske presten og filosofen Dominique Dubarle «de fascinerende utsiktene om en rasjonell styring av menneskelige prosesser, særlig de som interesserer fellesskapet og som synes å ha en statistisk regelmessighet» utsikter som skaper «drømmer om en tid der en styringsmaskin vil erstatte på godt – eller på ondt, hvem vet? – den åpenbare utilstrekkelighet til hodene og apparatene som i dag finnes i politikken.»

Wiener mente på sin side at «å overføre ansvaret til en maskin, uansett om den er i stand til å lære eller ei, er å kaste ansvaret utfor en klippe for å se om vinden bringer det tilbake».³ Mens penger fra militæret drysset nedover forskning innen informatikk og kunstig intelligens, nektet han å delta i disse programmene. Han kritiserte mccarthyismen og fikk dermed mange dører stengt og faget hans ble fordømt til en marginal posisjon.⁴

SPESIALIST PÅ samfunnsfagenes historie, Andrew Pickering, har nylig skrevet en bok om den britiske skolen innen kybernetikk.⁵ Denne skolen, som omfattet forskere så vel som praktikere, psykologer og medisinere, begynte med oppfinnelsen av en liten skillpaddeaktig robot som kunne lære å styre mot lys for å unngå hindringer (Grey Walter, 1950). Siden kom homeostaten, en elektronisk krets som forsøker å opprettholde en gitt indre likevekt samtidig som den interagerer med omgivelsene (Ross Ashby, 1948). Den britiske kybernetikkskolen studerte virkningen av stroboskopisk lys på hjernen, noe som åpnet for framskritt innen epilepsiforskningen så vel som kreative eksperimenter sammen med beatpoetene og musikere som John Cage, Brian Eno og Alvin Lucier, som i 1965 laget verket Music for Solo Performer med et elektroencefalogram (EEG).

Den første virkelige erfaringen med maskinisk makt oppsto imidlertid først i møtet mellom en av disse britiske kybernetikerne og demokratisk sosialisme i Chile. Datoen er 12. november 1972. Den britiske forskeren Stafford Beer har i to tiår arbeidet med en «modell for et levedyktig system» (viable system model) med fem kontrollnivåer, som han mener kan anvendes på celler og hjerner så vel som sosiale og politiske organisasjoner. Denne dagen bega han seg til presidentpalasset Moneda i Santiago de Chile. Han viser for Salvador Allende prosjektet CyberSyn, som han har startet etter invitasjon fra den 28 år gamle ingeniøren Fernando Flores,⁶ teknisk direktør for selskapet Corfo som leder regjeringens arbeid med å nasjonalisere bedrifter. For Flores er formålet å «bruke på et nasjonalt nivå – hvor kybernetikkens tenkning blir en nødvendighet – vitenskapelige tilnærminger til organisasjon og ledelse».⁷ Det vil konkret si å knytte bedriftene sammen i et informasjonsnettverk med formål om å mestre i sanntid de uunngåelige økonomiske krisene.

Den vitenskapelig utdannede Allende blir lidenskapelig interessert i temaet og tilbringer flere timer i samtale med Beer, som senere fortalte hvordan presidenten hele tiden insisterte på å styrke «desentraliserende, antibyråkratiske og arbeiderdeltakende» elementer.⁸ Når Beer viser Allende hva som står sentralt i prosjektet utbryter presidenten: «Endelig, el pueblo!»

CYBERSYN-GRUPPA SOM besto av forskere fra ulike fagfelt, hadde samlet inn ubrukte telekser og sendt dem til nasjonaliserte bedrifter over hele landet. Den begynte å jobbe med prototypen for et Star Strek-aktig kontrollrom – det ble aldri bygd. Snart begynte økonomisk informasjon (dagsproduksjon, energibruk og arbeid) å strømme inn fra alle deler av landet via teleks for så å bli daglig behandlet av en av de sjeldne kalkulatorene som på den tiden fantes i Chile, en IBM 360/50. Blant de mange variablene fantes fravær, en indikator på «sosial uro».

Med en gang ett av sifrene steg ut av statistikkmaskinen, ble det sendt ut en beskjed – i Beers vokabular, et «algedonsk signal» eller et «smerteskrik» – som ga den ansvarshavende lokale sjefen en tidsfrist for å ordne opp i problemet, hvis signalet gjentok seg ville det bli sendt opp til et høyere nivå. Beer var overbevist om at dette «ga de chilenske bedriftene en tilnærmet fullstendig kontroll over sin virksomhet, samtidig som det åpnet for eksterne grep ved alvorlige problem. Han mente videre at denne balansen mellom sentralisert og desentralisert kontroll kunne optimaliseres hvis man valgte rett tidsintervall gitt til hver bedrift før et høyere ledelsesnivå ble underrettet.»⁹

«Selv om prosjektet var teknisk ambisiøst, kunne det ikke i utgangspunktet karakteriseres utelukkende som en teknisk forordning for å regulere økonomien,» påpeker informatikkhistorikeren. «Fra synsvinkelen til prosjektgruppa kunne det bidra til å realisere Allendes sosialistiske revolusjon – bokstavelig talt en ’datarevolusjon’. Videre måtte systemet nå dette målet på en måte som stemte ideologisk overens med Allendes politikk. Spenningene rundt utviklingen og byggingen gjenspeilte striden mellom sentralisering og desentralisering som hjemsøkte Allendes drøm om en demokratisk sosialisme.»

21. MARS 1972 genererte dataprogrammet sin første rapport. I oktober samme år ble regjeringen utfordret av streiker organisert av gremios (laug) og opposisjonen. CyberSyn-gruppa åpnet en krisecelle for å analysere de to tusen teleksene som daglig strømmet inn fra hele landet. Med disse dataene som våpen allokerte regjeringen ressursene sine for å begrense streikenes skadevirkning. Den tok i bruk to hundre lojale lastebilsjåfører (mot førti tusen streikende) for å sikre nødvendig transport. Og den overlevde krisen!

Respekten for CyberSyn økte. Flores ble utnevnt til økonomiminister, og i London skrev The British Observer at «Chile styres av datamaskiner» (7. januar 1973). 8. september beordret presidenten at kontrollrommet skulle plasseres i presidentpalasset. Men tre dager senere skjøt hærens jagerfly raketter mot Moneda og Salvador Allende tok sitt eget liv.

«Chilensk historie gir et tydelig eksempel på hvordan andre geografiske og politiske kontekster kan gi opphav til nye formuleringer av kybernetiske ideer og innovativ bruk av informasjonsteknologi,» skriver Medina.

Historien illustrerer Pickerings tese om at uviljen mot kybernetikken skyldes manglende forståelse. I det ene øyeblikket betegnes den som en «militaristisk vitenskap», i neste som «knyttet til etterkrigstidens automatisering av produksjonen». Ifølge Pickering er kybernetikken snarere en «nomadisk vitenskap, på evig vandring», i opposisjon til de etablerte vitenskapene. Den første generasjonen engelske kybernetikere (som Walter og Ashby) møttes i utkanten av institusjonen og arbeidet med disse prosjektene på fritiden.

På et teoretisk plan står kybernetikk, ifølge Pickering, i opposisjon til den moderne tekningen. I det minste i den grad moderniteten består i å dissekere ethvert system for å forstå hvordan det fungerer og skape representasjoner. Den kybernetiske analysen hviler derimot på et bestemt perspektiv, en «ikke-moderne ontologi», som interesserer seg for «den performative handlingen i seg selv, snarere enn dens bleike avskygning i representasjonen». Verken individet, hjernen, datamaskinen, dyret eller bedriften er maskiner som har som formål å gjengi og forstå verden, men værender som lærer å handle på sine omgivelser. Der «kunstig intelligens» forsøker å kalkulerer en modell for å skape reaksjoner via sofistikert algoritmer, handler den kybernetiske maskinen ut fra sine sensorer, og utvikler seg i sine omgivelser gjennom retroaktive kretser (de berømte feedback loops).

KYBERNETIKERNE, særlig Stafford Beer, slet med den moralske og politiske fordømmelse av vitenskapen deres,» hevder Pickering. Ordet «kontroll» har mange betydninger, eksempelvis «kontroll som i dominans, som i å redusere folk til automater». «Den kybernetiske forestillingen om kontroll var ikke slik. På samme måte som Laings psykiatri til tider ble beskrevet som antipsykiatri, kunne de britiske kybernetikerne, i det minste, gjort klokt i å beskrive sitt arbeid som antikontroll.» En maktkritikk som ikke nøyer seg med å være kritisk, men også utarbeider motmaktteknologier. La oss her bemerke at kybernetikken var et omstridt tema i kommunistregimene, som importerte den på 1950-tallet, for eksempel i spørsmålet om «DDR kunne blitt ’reddet’ av kybernetikken».¹⁰

Har vi fortsatt behov for kybernetikken? Når handlingen styrker informasjonen som har igangsatt den, sies det at utfallet er positivt, og systemet har en tendens til å skape avvik – det som kalles «bobler» eller «onde sirkler» alt etter retningen de går i. Om handlingen er negativ, tilpasser og stabiliserer systemet seg, forsøker å forsvare seg mot slagene og leter etter løsninger for å forbli i et miljø i endring. Den økonomiske krisen som i dag ryster Europa er en glimrende illustrasjon på dette: Når kredittvurderingsbyråene nedvurderer et land, kutter landet i de offentlige utgiftene, noe som automatisk medfører en nedgang i den økonomiske aktiviteten, som igjen får disse byråene til nedvurdere landet. Det omvendte eksempelet med såkalt motsyklisk politikk der det offentlige investerer når aktiviteten går ned, viser en negativ feedback med stabiliserende virkning.

Oversatt av R.N.

^Fotnoter:
1Norbert Wiener, Cybernetics Or Control and Communication in the Animal and the Machine, MIT Press, Boston, 1948.

2 R. P. Dubarle, «Vers la machine à gouverner?» (På vei mot styringsmaskiner), Le Monde, 28. desember 1948.

3 Norbert Wiener, Cybernétique et société, Deux Rives, Paris, 1952.

4 Guy Lacroix, «?Cybernétique et société?: Norbert Wiener ou les déboires d'une pensée subversive», Terminal, nr. 61, Paris, høst 1993.

5 Andrew Pickering, The Cybernetic Brain, University of Chicago, Press, 2010.

6 Etter statskuppet tilbrakte Flores tre år i Pinochet-regimets konsentrasjonsleire, før han søkte senere asyl i USA der han fikk en karriere innen informatikk. Han vendte tilbake senere tilbake til Chile der han ble valgt til senator. I dag er han rådgiver for president Sebastián Pi--era.

7 Brev fra Flores som støtter Beers deltakelse. Briten mottok det 13. Juli 1971 og sa opp alle sine forpliktelser og dro umiddelbart til Chile.

8 Eden Medina, «Designing freedom, regulating a nation: Socialist cybernetics in Allende's Chile », Journal of Latin American Studies, nr. 38, Cambridge (UK), 2006.

9 Eden Medina, se over.

10 Om kybernetikken i Østblokken, se Jérôme Segal, «L'introduction de la cybernétique en RDA. Rencontres avec l'idéologie marxiste», Science, Technology and Political Change, Brepols (Turnhout, Belgique), 1999. (…)