Livet som rik i en fattig by

I det avindustrialiserte Skottland fylles bankkontoene til de rike, mens fattigdommen brer om seg. I Glasgow er det hele 28 år i forskjell i forventet levealder mellom de rike og de fattige bydelene. I enkelte bydeler er forventet levealder nede i 54 år for menn. Da er det bra at byen har nok av rike filantroper som kan veilede de «fordervede» fattige. Er dette løsningen statsminister Cameron håper skal veie opp for budsjettkuttene?

«Tror du privatklubbene er til for elitene? For de rike? For snobbene? Du har fullstendig rett. De er vår raison d’être.» Glasgow Art Club ligger klemt mellom en butikk for brudekjoler, businesspuber og kontorer, midt i shoppingbydelen Merchant City. Klubben presenterer seg som «Glasgows best bevarte hemmelighet». Døren til det viktorianske herskapshuset åpnes av en dresskledd butler, som følger de inviterte til hovedsalen. Hver uke samles byens ledende skikkelser i eliteklubben for å drive veldedighet.

Skottlands eldste Rotary Club (etablert i 1912) avholder et ritual, et arrangement rytmesatt av høfligheter, møter i heisen og diskusjoner. På dette stedet, for «amatørkunstnere», som en ung maler bygde midt under den industrielle revolusjonen (1867) for bomulls-, sukker- og slavehandlerne som kjøpte bildene hans. Dette er en anledning til å hilse på venner, slappe av i unike omgivelser og kanskje ta fram sjekkheftet for den edle saken de nettopp har blitt informert om. (…)