Det hedenske Polen

DEN KAN SES på lang avstand, der den stiger opp av landskapet midt ute på jordene. Strålende, majestetisk, står den der som en luftspeiling. En landsens pastor fikk ideen til den for femten år siden, og det polske folk hjalp ham med å få drømmen realisert. Lichen, det største religiøse byggverket i Polen, det åttende i Europa, og det tolvte største i verden. Hver gang jeg er på de kanter, kan jeg ikke la være å ta turen innom. Den er storslått vakker, på sin egen barbariske måte. Fasaden er 160 meter lang. Den enorme gullforgylte kuppelen stiger 70 meter til værs. Den er vår egen slaviske Taj Mahal. En skinnende drømmekirke. Med sine søyler og pilastrer, gesimser, søyleganger, statuer og utskårne figurer gir den en god dag i moderne arkitektur. Her møtes babylonsk barokk og egyptisk rokokko. Kirkerommet er så veldig at folkemengden nærmest blir borte i det. Absolutt alt er dekorert med gull. Naturligvis er det bare galvanisert aluminium. Likevel flyter man omkring i all den strålende glansen, man dykker ned i den, vasser rundt. Engler, ørner og allegoriske figurer. Kandelabre, kassettak og glassmalerier. Glemt er modernismens strenge linjer og postmodernismens konvensjoner. Stilen er overdådig, høytidelig og verdig. En Øst-Europas Sagrada Familia. Et prosjekt unnfanget i drømmene til en landsens prest, og materialisert takket være gaver til kirkelyden. Hver gang jeg kommer forbi, stanser jeg hos dem. Det dreier seg stort sett om helt vanlige folk. De kommer hit for å tilbringe noen timer, kanskje blir de natten over. De betrakter verket de har bygd. De fotograferer.

De legger seg ned i parkgresset, spiser sin medbrakte mat, røyker en sigarett. For en stakket stund lever de i skyggen av verket de har vært med på å realisere. De spaserer i labyrinten av alleer, vandrer blant alle skulpturene som gjenspeiler landets historie, nasjonens utallige martyrer. Monumenter hogget i stein til minne om de som falt som ofre for russerne eller tyskerne. Deportasjoner til Sibir, Warszawa-oppstanden, konsentrasjonsleirene. Her kan man også se statuer av polakker som har utmerket seg. For det meste prester og biskoper, og så naturligvis også Johannes Paul 2. (…)