Én stat, to drømmer

Forhandlingene mellom palestinerne og israelerne som ble innledet 2. september, utfordres ikke bare av bosettingspolitikken, men også av radikalt forskjellige syn på de to delene av Jerusalem, på flyktningene, grensene og vannressursene. Blindsporet forener nå ortodokse jøder, amerikanske eksperter og palestinske intellektuelle i en løsning med én stat fra Middelhavet til Jordan.

september 2010

«Den minste faren, det minste ondet er én stat med like rettigheter for alle borgere,» sier presidenten for parlamentet. En viktig politisk skikkelse, en tidligere minister legger til at de ikke lenger har noe annet valg enn å proklamere én stat for hele det historiske Palestina, fra Middelhavet til Jordan. En ung, sterkt religiøs parlamentariker forsvarer også dette resonnementet. Snakker vi om tre palestinere? Tre medlemmer av islamistbevegelsen Hamas? Tre europeiske antisemitter? Nei, erkjennelsen er formulert av tre framtredende politikere på den israelske høyresiden.

Den første, Reuven Rivlin, tilbakeviser ideen om at araberne utgjør en demografisk trussel og mener at denne «leder til snakk om overføring, eller at de må drepes». «Jeg blir kvalm av slikt snakk,» fortsetter Rivlin. «Jeg besøker skoler, og når de holder prøvevalg, får Lieberman [utenriksminister, leder for det ytterliggående høyrepartiet Yisrael Beiteinu] førti prosent av stemmene. Jeg hører ungene si at araberne må drepes. Den typen holdninger skyldes de nedlatende sosialistene som sa ’Vi holder oss her og de holder seg der’. Jeg har aldri forstått det. Når Jabotinsky1 sa ’Zion tilhører oss’, mente han en jødisk statsminister og en arabisk visestatsminister.»2 (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal