«Det som må forklares er ikke kjensgjerningen at de sultne stjeler, eller at de utbyttede streiker, men hvorfor flertallet av de som sulter ikke stjeler, og at flertallet av de som utbyttes ikke streiker,» skrev Wilhelm Reich for snart åtti år siden. I Storbritannia har den nye konservative regjeringen vedtatt kutt i offentlige tjenester som får Margaret Thatcher til å virke sosialistisk anlagt. Det pasifiserende argumentet er at det er bedre å gjennomføre en kontrollert nedbygging av velferdsstaten enn å overlate dette til økonomiens (kapitalismens) spontane destruktivitet. Likevel er protestene små, sammenlignet med for eksempel de høyrepopulistiske demonstrasjonene mot Barack Obamas progressive forsøk på å sikre amerikanerne offentlig helsedekning.
«Så snart økonomien har hentet seg inn igjen …» har vært refrenget helt siden den økonomiske krisen begynte for over to år siden. Men så langt er det få lys i tunnelen for europeere flest, som pent må stå og se den ene offentlige tjenesten etter den andre reduseres og privatiseres. Finanssektoren som utløste krisen har derimot nytt godt av offentlige midler og lever i beste velgående uten alle de strenge reguleringene som ble lovet da krisen først brøt ut. Pengene strømmer til de rikeste, mens statskassene tømmes, og gir uunngåelig inntrykk av å være en velkoordinert sjokkstrategi, som George Monbiot skriver i The Guardian: For høyresiden er «dette ikke en finanskrise, men en etterlengtet mulighet.» Høyresiden er endelig i ferd med å få drømmene sine i oppfyllelse: et samfunn fullstendig overlatt til «markedskreftene». (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
