«Jobb til du stuper, hvile kan du gjøre i grava»

De store demonstrasjonene over hele Frankrike og den sterke støtten til dem i opinionen, taler sitt tydelige språk: Reformen som går ut på å øke minstepensjonsalderen fra 60 til 62 år, oppfattes som helt illegitim. Protestene sier også mye om hvordan det «moderniserte» arbeidslivet oppleves for veldig mange.

Stadig tøffere arbeidsforhold og følelsen av at det uunngåelig bare blir verre, er noe av det vi kan lese ut av protestene. En stor andel av arbeidstakerne tviler på at de i lengden er sterke nok til å takle kravene som stilles i arbeidslivet. De frykter at de til slutt må gi opp. Slagordene som ropes i gatene nå, uttrykker det på sin måte: «Bedre å krepere enn å dø på jobben!» eller «Ja til et liv etter jobben!». De viser på en uventet måte hvordan arbeidshverdagen er blitt for et stort antall franske arbeidstakere. Selv om teknologiske framskritt skal gjøre fysiske arbeidsoppgaver lettere, over to tredeler av arbeidstakerne jobber i tjenestesektoren og den lovregulerte arbeidstiden bare er 35 timer, manes det fram et dystert bilde av yrkeslivet, der det forbindes med døden eller det å ikke ha muligheten til å leve. (…)