Til Israel med fribillett

De siste ti årene har over 230 000 jødiske ungdommer fra hele verden fått betalte rundreiser i Israel av det såkalte Birthright-fondet. Fondet er finansiert av den israelske staten, jødiske interesseorganisasjoner og andre private sponsorer. Tilbudet smaker stramt av propaganda og indoktrinering. Det avskrekket ikke den amerikanske tegneren Sarah Glidden fra å ta turen. De vanligste Birthright-turene er ti dager, men det finnes tydeligvis også en lengre variant på to måneder, som Palestina-vennen Glidden dro på.

Resultatet er boka med den galgenhumoristiske tittelen How to Understand Israel in 60 Days or Less. Glidden har skrevet og tegnet en fin reiseberetning, men løfter også perspektivet med elementer av historisk, kulturelt og politisk essay. Turen går blant annet til Golanhøydene, Tel Aviv, Dødehavet, Jerusalem, Jaffa og på ørkensafari med beduiner. Underveis får vi troverdige opplevelser av ulike sider ved det israelske samfunnet.

Hun har lest seg grundig opp før hun drar, og fletter informativt inn historiske perspektiver omkring stedene hun besøker. Glidden iscenesetter denne kunnskapen kløktig, ved å dramatisere de sentrale begivenhetene i det samme bildeplanet som hun og turfølget vandrer rundt i. Utstillingsmodeller kommer til live og spøkelser av velkjente personligheter entrer rutene.

EN DEFINITIV FORSTÅELSE gir boka ikke. Tvert imot utmerker den seg nettopp ved at Glidden sporer av fra sitt erklærte prosjekt om å trenge inn i kjernen av Israel-Palestina-konflikten. Målsetningen var å komme hjem med krystallklare meninger som bekreftet de kritiske holdningene hennes til Israels politikk og atferd overfor de okkuperte palestinske områdene. I stedet blir hun mindre skråsikker på fiendebildene.

Serien er en medmenneskelig og udogmatisk tilnærming til nasjonsprosjektet «Israel» og Israel-Palestina-konflikten. Boka fører oss ikke til det systemkomplekset som lar staten Israel begå overgrep uten at egen befolkning gjør opprør eller verdenssamfunnet griper inn. Glidden holder seg på det personlige planet, de vil si flere personlige plan. Hun skildrer kontrastene i Israel og den israelske befolkningen, fra agrarkommunisme i en kibbutz til det moderne og vestlige i storbyene. På reisen møter hun verdensbildene til israelske soldater, østeuropeiske og ikke-østeuropeiske jøder, turkameratene og israelske ungdommer. Hun forundres over hvor unge soldatene er. Der er vanskelig å forestille seg dem valse ned et hus i de palestinske områdene eller fange Hamas-aktivister.

Glidden jakter desperat etter objektive sannheter, men finner dem ikke. Hun finner heller ikke løgner. Bare mange ulike sannheter. Det er frustrerende, både for henne og oss, men for vår del er reisen aller mest interessant og nyanserende. De fine akvarellfargene gir serien en harmonisk og paradoksal postkortinnpakning, men den uvørne streken understreker det skisseaktige i den tankeprosessen Glidden inviterer oss inn i.

How to Understand Israel in 60 Days or Less føyer seg inn i en trend av dokumentartegneserier om Israel og Palestina. Joe Saccos bøker Palestina¹ og Fotnoter i Gaza² er de mest kjente. Saccos identifikasjon i konflikten ligger klart hos palestinerne. Pionerverket Palestina er en direkte og sterk kildevandring basert på intervjuer Sacco gjorde i Vestbredden og Gaza. Konflikten belyses gjennom øyenvitneskildringene til folk som vanligvis er anonyme aktører i den storpolitiske samtidshistorien. Den nye boka hans, Fotnoter i Gaza, tar utgangspunkt i massakren av 111 palestinske flyktninger i byen Rafah i 1956. Hendelsen er glemt, men Sacco viser forgreiningene til dagens fastlåste konflikt.

LANGT MINDRE KJENT og med et motsatt ståsted i konflikten finner vi amerikanske Miriam Libicki og boka Jobnik!.³

Det kom uventet på familien og vennene da unge Miriam Libicki vervet seg til den israelske hæren. Hun kommer fra et jødisk hjem i Ohio, men kan knapt hebraisk og er et utypisk soldatemne. Etter flere ulykkelige kjærlighetsforhold vil hun skifte miljø. Som sekretær på en militærbase slipper hun kamphandlingene, og serien er mest en skildring av mannskulturen i hæren. Meldinger om politiske forhandlinger og den andre palestinske intifadaen bryter opp de personlige intrigene. Serien gir et begrenset, men annerledes blikk fra innsiden av den israelske hæren.

Et annet prosjekt mer i Sarah Gliddens ånd er antologien Cargo,⁴ med undertittelen «Comic Journalism Israel-Germany». Hovedtemaet er Midtøsten, men boka handler også mer generelt om en tilreisendes blikk og opplevelse av et annet land. Tre serieskapere fra Tel Aviv har besøkt og skildrer Tyskland, mens tre fra Berlin tar for seg Israel.

Flere av seriene er mer selvbiografiske enn journalistiske, og er formet som personlige anekdoter eller reisebrev. Jan Feindts «Roadmap» skildrer i en realistisk stil helseproblemene blant beduinene i Negev-ørkenen. Bokas mest utfordrende bidrag er Jens Harders «Ticket to God», som er en sprenglærd vandring gjennom Jerusalems mange religiøse steder. Den historisk doserende teksten utfyller suverent de hverdagslige nåtidsbildene.

© norske LMD

Fotnoter:
1 Joe Sacco, Palestina, Gyldendal, Oslo, 2006.

2 Joe Sacco, Fotnoter i Gaza, Cappelen Damm, Oslo, 2010.

3 Miriam Libicki, Jobnik!, Real Gone Girl Studios, Vancouver, 2008.

4 Jens Harder (red.), Cargo. Comic Journalism Israel–Germany, Avant-Verlag, Berlin, 2005.

(…)