Amerikansk hypervirkelighet

Le Monde diplomatique har tidligere skrevet om den pressekritiske organisasjonen Project Censoreds årlige kåring av de 25 mest ignorerte nyhetssakene i USA. Kåringen for 2010 viser ifølge Project Censored en «akutt sannhetskrise» i amerikanske medier. «Vi overlesses av tvilsomme påstander om at global oppvarming er et bedrag, og at regjeringen, ikke den uregulerte finanssektoren, er roten til alle våre problemer. I USA forkles ubegrunnede meninger, rykter og sladder om viktige tema som ekte nyheter», skriver redaktørene Mickey Huff og Peter Philips i forordet til boken Censored 2011 – The Top 25 Censored Stories of 2009-10. De mener situasjonen nå er så kritisk at den amerikanske offentligheten befinner seg i en tilstand av det Baudrillard kalte hypervirkelighet, en tilstand der det ikke lenger er mulig å skille mellom fantasi og virkelighet.

TOPPSAKENE I ÅRETS KÅRING dreier seg om fundamentale endringer i den globale maktbalansen, miljøet og vår personlige frihet. Øverst troner avsløringene om at flere land har konkrete planer om å erstatte amerikanske dollar som vekslingsvaluta i internasjonal handel. Det var Russland og Kina som først tok et slikt initiativ under et toppmøte med Shanghai Cooperation Organisation i juni 2009. En måned senere ble forslaget konkretisert da Russlands president Dmitrij Medvedev la fram et forslag for G8-lederne om å erstatte amerikanske dollar med en internasjonal valuta han døpte «united future world currency».

Senere har også FN uttrykt et ønske om å innføre en universalvaluta. I september 2009 ble det foreslått på FNs konferanse om handel og utvikling (Unctad) at systemet for internasjonal handel burde endres. Et tredje alternativ ble forøvrig framsatt av ni land i den latinamerikanske ALBA-alliansen. De har blitt enige om å ta i bruk en felles valuta de kaller sucre, som de planlegger å ta i bruk i papirløst format.

Den andre toppsaken eksponerer også hendelser bak kulissene de færreste i vestlige land har noen anelse om, nemlig at det amerikanske forsvarsdepartementet er verdens største forurenser. Som enkeltaktør er det amerikanske forsvaret ansvarlig for massive utslipp av drivhusgasser, med et enormt forbruk av karbonbasert drivstoff, samt utslipp av radioaktive og kjemiske giftstoffer i vann, luft og jord. Dette foregår på 1000 baser verden rundt og på 6000 baser i USA. Og om ikke dette er nok, så blir ikke utslippene telt med i USAs klimaregnskap.

Bare krigen i Irak alene har medført utslipp 141 millioner tonn CO2 fra mars 2003 til desember 2007. Det amerikanske forsvaret produserer mer skadelig avfall enn de fem største produsentene av kjemiske stoffer i USA. Denne miljøskadelige virksomheten ble ikke drøftet eller foreslått begrenset ved Klimatoppmøtet i København i desember 2009. I skrivende stund har det amerikanske forsvaret føderale garantier for at det ikke skal bli utsatt for kutt i energibruk eller utslippsmålinger.

ARKTIS ER ET SENTRALT TEMA i kapittelet om det amerikanske forsvarets miljøherjinger. I strategidokumentet The US Navy Artic Roadmap spår den amerikanske marinen at Arktis vil bli isfri i flere uker om sommeren innen 2030. Derfor skal den amerikanske marinen gradvis trappe opp sin tilstedeværelse i området som følge av at ressursutvikling, forskning, turisme og nye globale transportruter vil øke områdets strategiske relevans. Men på tross av detaljerte studier, har det amerikanske forsvaret ikke gjort noen analyse av de miljømes-sige konsekvensene av en militarisering av nordområdene.

På tredjeplass i kåringen for 2010 finner vi et scenario som er velkjent for de som har fulgt debatten om datalagringsdirektivet i Norge: personvernet på internett. Project Censored stiller spørsmål om hvorfor det i USA ikke eksisterer lover som forbyr bruk av «deep packet inspection»-teknologi, som gjør det mulig å saumfare ethvert innhold som finnes på internett enten det er datafiler, lyd eller video. Under Bush-administrasjonen ble denne teknologien utviklet og tatt i bruk av store telekommunikasjonsselskaper og tjenesteleverandører som trålet internasjonal og amerikansk internettrafikk uten rettslige tillatelser. Obama-administrasjonen har ikke tatt avstand fra denne praksisen. I april 2009 henviste den til bestemmelser om statshemmeligheter for å forhindre amerikanske borgere å gå til søksmål mot ulovlig spionering.

Project Censored framhever også at det ikke er særlig betryggende at USAs føderale organer under Obama har intensivert sin nettovervåkning. Et viktig eksempel CIAs investering i selskaper som Visible Technologies, som sitter på avansert teknologi for overvåkning av sosiale medier. Et annet forhold som også burde bekymre norske borgere er at Obama jobber aktivt for å innføre Anti-Counterfeiting Trade Agreement (ACTA). Avtalen er ment å forhindre ulovlig nedlasting og kopiering av sanger, filmer, bilder og annet nettmateriale med copyrightbeskyttelse. ACTA ble framhandlet i hemmelighet og hvis avtalen blir vedtatt av medlemslandene – deriblant EU – kan det gi myndigheter fritt spillerom til å beslaglegge datamaskiner om det er mistanke om at de inneholder ulovlig kopiert materiale.

FLERE GJENGANGERE I NORSK PRESSE finnes blant de øvrige sakene i Censored 2011. I denne kategorien anbefales saken om at sørafrikanske forskere har påvist at Israels behandling av palestinerne i realiteten er en ny form for apartheid og kolonialisme (nr. 9) og at vestlig livsstil forverrer livsbetingelsene på jorda (nr. 21).

Andre «sensurerte» nyhetssaker har sitt utspring i hendelser og oppdagelser i vår egen samtid og som i visse tilfeller har oppnådd bredere mediedekning i Norge enn i USA. I denne kategori finner vi at USAs hemmelige krig i Pakistan blir utført ved hjelp fra sikkerhetsselskapet Blackwater/XE (nr. 5), at USA finansierer og støtter Taliban (nr. 10), at data ble manipulert for å berike legemiddelselskaper under svineinfluensaepidemien (nr. 11), at amerikanske presidenter er tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten av spanske dommere (nr. 16), at nanopartikler utgjør en alvorlig risiko for mennesker og miljøet (nr. 17), og at fanger på Guantanamo fremdeles blir brutalisert (nr. 25).

Censored 2011 er dedisert til historikeren og aktivisten Howard Zinn (1922–2010) som skrev det klassiske historieverket USA – folkets historie (1980). I Zinns ånd mener redaktørene at tiden er inne for det de kaller «folkets presse». Her ser de på Islands nye liberale medielover og Wikileaks som forbilder i kampen for en mer åpen medieoffentlighet. Det vil nok ta lang tid før avsløringer fra Wikileaks vil føre til en dyptloddende sjelegranskning blant amerikanske politikere, medieeiere og sjefredaktører. Inntil den tid er Project Censored en viktig lakmustest på hvor mye fakta som blir fortrengt av fiksjon i amerikanske medier.

© norske LMD