Fra et rom i Glasgow

Da James Kelman fikk Booker-prisen i 1994, trakk et av jurymedlemmene seg i indignasjon. Litt senere omtalte The Times ham som en «villmann og en analfabet». Til tross for denne heller kjølige mottakelsen er han blitt Skottlands mest innflytelsesrike forfatter. En «villmann» som i sin litteratur har klart det kunststykke å forene et folkelig språk, et kompleks lyrisk uttrykk, et illsint politisk engasjement og en glødende ironi.

februar 2011

La oss spille med åpne kort: Jeg stemte ikke sist det var valg i Storbritannia. Ikke gangen før heller. Eller gangen før det igjen. Jeg stemmer aldri ved valg i Storbritannia. Jeg liker å leke klovn fra tid til annen, men da helst med barnebarna mine.

Det er en vanlig antakelse at sånne som meg er apolitiske. Folk sier ofte: Men dere må jo stemme! Mange menn og kvinner har gitt sitt liv for at dere skulle få stemmerett! Hvorvidt akkurat det er sant eller ikke er et fortolkningsspørsmål. Det som er sikkert er at de som mener det er en plikt å stemme har manglende kunnskaper om historien til det radikale venstre. Antiparlamentarismen er en side ved den skotske sosialistbevegelsen som har gått i glemmeboken. Langt de fleste vet absolutt ingenting om hva den innebærer, og så snart sånne som jeg har sluttet å snakke om den, bytter de samtaleemne. Har du radikale oppfatninger, blir du isolert, med mindre du er direkte politisk engasjert. Folk flest foretrekker historier om krigere i kilt som forguder klanlederne sine og pålegger barn og barnebarn et liv i evig underkastelse. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal