Opprørene i Midtøsten som begynte i Tunisia i desember, viser hvor irrelevant den amerikanske strategien er. Systemet med militærbaser spredd over hele verden ble utformet i en internasjonal kontekst der landet var dominerende. Den forventede trusselen på den tiden var en «røverstat» (Iran), Kina eller et «nytt» Russland. I Midtøsten fryktet USA at radikale islamister (Al-Qaida eller en eventuell arvtaker) skulle styrte USA-vennlige regjeringer, eller angripe USA eller Israel. USAs allierte var hovedsakelig autoritære regimer, men ingen i Washington forestilte seg noe annet i den arabiske verden. Eller at dette ville endre seg før USA skjenket disse landene demokrati, slik de forsøkte å gjøre i Irak og Afghanistan, uten særlig hell.
Ikke-religiøse grasrotbevegelser som kjempet for demokrati og politiske reformer, uten spesielle bånd til islamistiske eller venstreradikale bevegelser, kom som en stor overraskelse. Demonstrantene i Kairo eller Tunis brydde seg dessuten ikke særlig om reaksjonene til Washington, som på sin side aldri har vurdert å gripe inn militært for å forsvare sine allierte – heller ikke i Bahrain (hvor det finnes en amerikansk marinebase). Dette ville ikke falt i god jord hos det amerikanske folket. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
