I utgangspunktet lar det seg ikke forklare. Hans få partnerne mente han var uforutsigbar, usammenhengende og lunefull. I 1986 kalte Ronald Reagan ham for «Midtøstens gale hund»,1 før han sendte inn USAs 6. flåte for å bombe landet og innførte en streng handelsembargo på olje. Mannen ble en paria. Likevel klarte oberst Muammar Gaddafi tjue år senere å føre landet i teten av oljeeksporterende land, takket være blant annet de store amerikanske oljeselskapene. Hvordan klarte han det?
Utvilsomt har Gaddafi vist seg mer rasjonell på oljeområdet enn i sine andre politiske prosjekter, innenriks så vel som utenriks. Muligens fordi han har blandet seg mindre inn. Og utvilsomt har oljefolk verden over lært seg å leve med – og tjene svært mye penger på – den ustabile, for ikke å si direkte fiendtlige libyske atmosfæren. Men likevel! (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
