«Den største trusselen vi står overfor er ikke de amerikanske kanonene, det er de grønne bønnene. De som kubanerne ikke spiser.» Vi skriver 1994, og begivenheten er sjelden: Forsvarsminister Raúl Castro avslører at han er uenig med broren. Fidel er imot å liberalisere landbruksmarkedene for å stimulere matvareproduksjonen. Etter at sovjetblokken brøt sammen, opplevde Cuba problemene med det lederne kaller «den spesielle perioden»: brutto nasjonalprodukt (BNP) har sunket med 35 prosent, USA har trappet opp boikotten, og folket har oppdaget hva underernæring er. Raúl Castro er ikke i tvil: «Dersom vi ikke forandrer på noe som helst, vil jeg ikke ha annet valg enn å kjøre ut tanksene». På slutten av året ble det tillatt med frie landbruksmarkeder.
16 år senere har lillebroren erstattet storebror som landets president, som mener øya «ennå ikke har kommet seg ut av den spesielle perioden». I 2008 blir Cuba herjet av tre orkaner, som forårsaker ødeleggelser for 10 milliarder dollar, ca. 20 prosent av landets BNP. En fjerde «storm», den internasjonale finanskrisen, skader de mest dynamiske delene av økonomien (turisme og nikkelutvinning). Landet klarer ikke å betjene gjelden sin og bestemmer seg for å fryse verdiene til utenlandske investorer og begrense importen. Enda en gang truer bønnene: I 2009 synker landbruksproduksjonen med 7,3 prosent. Fra 2004 til 2010 øker andelen av matvarer fra utlandet fra 50 til 80 prosent. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
