Argument på ville veier

Enhver som tillater seg å rakke ned på oligarkiets privilegier, den økende korrupsjonen hos de herskende klasser, gavepakkene som gis til bankene, frihandel, lønnskutt med henvisning til konkurransedyktigheten, vil straks få slengt etter seg at han er «populist». Og man spiller ballen over til høyreekstremistene, legges det til.

juni 2011

Og når rettsmyndighetene i New York nektet å gi spesialbehandling til (den nå avgåtte) generaldirektøren i Det internasjonale pengefondet (IMF), som er anklaget for voldtekt på et luksushotell på Manhattan, var en toneangivende kommentator i fransk politikk og media, Dominique Moïsi, oppbrakt over «volden i dette egalitære rettsapparat». «Det eneste vi kan være sikre på,» fortsatte han nærmest automatisk, «er at de negative holdningene mot eliten som denne skandalen har utløst, vil øke oppslutningen til Marine Le Pen og Front National i neste års presidentvalg.»

Å beskytte «elitene» og deres politikk fra en eventuell rasende berme er altså en form for demokratisk hygiene! I Tunisia ble frykten for islamistene brukt til å legitimere det grådige regimet til Ben Ali, og i Italia har frykt for «marxistene» bidratt til Berlusconis valgseire. Ifølge samme mentale mekanikk kan den (helt legitime) frykten for Front National plutselig frede all politikk partiet er imot for å forhindre «et nytt 21. april 2002», da Front Nationals Jean-Marie Le Pen beseiret sosialistenes Lionel Jospin og gikk til andre runde i presidentvalget. Hvis folket tar til orde mot et fastlåst politisk spill, svarer man simpelthen at demonstrantene er fascister i forkledning. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal