«Vi gir oss ikke!»

Gafsa, 13. mai. Mannen er tydelig overoppspilt. Idet han går forbi politistasjonen, gjør han en brå bevegelse. Senere fikk vi vite at han hadde knust bakspeilet på en av de flunkende nye terrengbilene til politiet. Men nå løper han, prøver å komme seg over på den andre siden av avenyen. Han blir hentet igjen ved midtrabatten. Flere menn, snart er de seks stykker, kaster seg over ham, banker ham opp. De sleper ham opp på fortauet og haler ham med seg inn. Fathi Titay fra lokallaget til menneskerettighetsorganisasjon LDH hopper ut av drosjen vi sitter i og skynder seg inn i bygningen for å forsikre seg om at mannen ikke blir utsatt for ytterligere overgrep.

Noen dager senere, i Thala, i den vestlige delen av Tunisia, som landets politiske ledelse aldri har brydd seg om. Det var her opprøret begynte i fjor høst. Faren til en av de seks ungdommene som ble skutt og drept, viser oss en liste, et dokument som folkemengden fikk tak i da de stormet politistasjonene. Ifølge advokatene og familiene til de drepte avslører det identiteten til drapsmennene og deres overordnede. Til tross for demonstrasjoner, flere protestmarsjer til hovedstaden Tunis, femten dagers teltleir foran justispalasset og offisielle løfter fra staten, har fortsatt ingen konkret etterforskning blitt innledet. De samme personene, de samme metodene som under det tidligere regimet. Denne videreføringen gjelder ikke bare for den undertrykkende voldsbruken, men også i høyeste grad for økonomien. (…)