Russisk realkapitalisme

Tjueårsjubileet for Berlinmurens fall utløste et skred av bøker om Østblokkens fall. Få forfattere har imidlertid forsøkt å forstå hvordan Russland har opplevd tiden som har gått siden Sovjetunionen ble splittet opp i 1991. I The Return forsøker Daniel Treisman å fylle noe av dette tomrommet med å kartlegge «Russlands ferd fra Gorbatsjov til Medvedev». Treisman er professor i statsvitenskap ved University of California, og er kanskje best kjent som medforfatter av artikkelen «A Normal Country» som vakte mye oppstyr i 2004. Her gikk de mot den vanlige oppfatningen om at det postsovjetiske Russland, med sin totalitære arv og tungrodde byråkrati, slet med en unik historisk byrde. Landet, hevdet de, sto i virkeligheten overfor de samme utviklingsproblemene som så mange andre middelinntektsland: korrupsjon, svake institusjoner, en vaklende økonomi. Overgangen etter kommunismens fall har altså bare vært en tilpasningsprosess, til land i samme kategori.

Det ideologiske bakteppet for denne analysen er tydelig: De liberale reformene på 90-tallet må ses på som en suksess, siden landet har fått den plassen det fortjener i den internasjonale økonomien. Treisman fortjener likevel ros for å se det hele fra en viss avstand, langt unna stereotypiene fra den kalde krigen og banale klisjeer om den russiske folkesjelen. I The Return har Treisman samme tilnærming og forsøker å gi et presist bilde av Russland slik det virkelig er, snarere enn slik vestlige forståsegpåere forestiller seg det. Han vakler litt mellom to tilsynelatende inkompatible oppfatninger: på den ene siden en nyliberal ideologi som forklarer alle problemer med landets nøling med å slutte opp om markedsliberalismen, og på den andre ideen om at alt som er galt i landet skyldes de brutale reformene. I kraft av Treismans posisjon som nøytral observatør – «noen ser det sånn, og andre slik, men sannheten ligger et sted midt imellom» – forsterker framstillingen likevel den gjengse oppfatning i Vesten. (…)