Fallitt til venstre

Venstreregjeringer gjennomfører i Hellas, Spania, og Portugal de største kuttene i offentlige tjenester i nyere historie, kutt som gjennomføres for å blidgjøre det globale finansmarkedet og skåne europeiske banker for store tap. Den nye «okkupasjonsbevegelsen» som har spredd seg fra Middelhavet til USA og tilbake igjen, er åpenbare venstreprotester – mot finanskapital, sosial ulikhet, pengenes makt, institusjonalisert korrupsjon, osv – likevel tar demonstrantene til stadighet avstand fra den etablerte venstresiden og understreker at de er «apolitiske».

KONTRASTEN kunne ikke være større til den moderate Franklin D. Roosevelt, for USAs eksempel. «Ingen amerikansk borger burde ha en inntekt på mer enn 25 000 dollar etter skatt,» sa Roosevelt i 1942 og annonserte at han ville innføre hundre prosent skatt på alle inntekter over 25 000 dollar, altså i praksis en maksimumslønn. Roosevelt klarte ikke å få forslaget gjennom Kongressen, i stedet endte han opp med en toppskatt på 94 prosent på inntekter over 200 000 dollar. Toppskatten holdt seg på dette nivået fram til 1964, og bidro til å finansiere de mange millioner arbeidsplassene han hadde opprettet i det offentlige for å bøte på depresjonen etter 1929-krakket, samt den lange perioden med velstandsvekst i etterkrigstiden. En velkjent historie om hvordan økonomiske kriser motvirkes. Og det motsatte av det venstreregjeringer i Europa aksepterer i dag. Hvordan havnet vi der? (…)