Vesten slår tilbake

Frank Miller er en av de mest markante amerikanske serieskaperne de siste 25 årene, og tegneseriene hans har også preget filmbransjen. Med tegneserieromanen Batman: Nattens ridder^¹ fornyet han på midten av 80-tallet superheltene. Filmatiseringene av krimserien Sin City2 og det historiske actiondramaet 3003 ble store suksesser. Begge filmene følger tegneserien slavisk som et storyboard.

54 år gamle Miller skviste hardkokt krim inn i superheltsjangeren, for deretter i Sin City å ta med seg superheltbrandene inn i krimmen. Tempoet er skrudd opp i seriene hans med filmatiske klippeteknikker. Samtidig utnyttes tegneseriens egenart gjennom effektiv variasjon av rutestørrelser og ekspressiv, kontrastrik strek. Typisk for Millers serier er ekstreme fysiske prøvelser for helten og skepsis mot øvrigheter og alt som smaker av formynderi.

Miller forener ikke bare driftig estetikk, vold og populisme. Det er også en fascistisk undertone i flere av hans mest kjente verk. Historiene er ulike varianter av den råe styrkens triumf. Batman, spartanerne i 300 og slåsskjempene i Sin City er alle svar på ropet om en sterk mann som ordner opp. 300 kan dessuten leses som en sivilisasjonskrig, der spartanerne verner vestlige verdier mot persernes invasjon. Det er ikke godt å si om dette er konsekvens av actiondramaturgien, satirisk ment eller Millers ideologiske overbevisning.

HATEFULL OG ENSIDIG

Holy Terror, den første boka Miller både har skrevet og tegnet på ti år, er mer politisk målrettet. Boka er kjeveknusende propaganda mot islam. Vi er fortsatt i superheltsjangeren. Millers nye helt The Fixer tar hevn når Al-Qaida rammer byen hans, Empire City. Vendettaen retter seg ikke bare mot terrororganisasjonen, men bredt mot islam og muslimer. Tonen settes av et sitat tillagt Muhammed på bokas første sider: «Hvis du møter den vantro, drep den vantro.»

På omslaget slår The Fixer en terrorist så tennene skvetter. Motivet bringer tankene tilbake til mobiliseringen av superheltene under andre verdenskrig. Både Supermann og Captain America slo knockout på Hitler. Holy Terror er ingen parodi eller pastisj på dette propagandanummeret. Boka er heller ingen kritikk av irrasjonell frykt og hysteriske generaliseringer. Tvert imot har sinne og patriotisme tatt styringen over Millers kunstneriske selvkontroll. Holy Terror er hans reaksjon på terroren i 2001. På femårsdagen for angrepene, da han nylig hadde startet arbeidet med serien, fortalte Miller i en minnekommentar på radio hva han tenkte den gangen: «For første gang i livet vet jeg hvordan det føles å møte en eksistensiell fiende. De vil at vi skal dø.»4

Mange av Millers tegneserier er både bestselgere og kritikerfavoritter. Mottagelsen av Holy Terror har derimot ligget på skalaen fra lunken til slakt. Provokatøren Miller lar seg neppe affisere av at boka stemples som hatefull og ensidig. Det er også god grunn til å kritisere de kunstneriske sidene ved serien. Selv om innholdet er dramatisk, er historien tynn med få vendinger eller overraskelser. Hovedpersonene er pregløse. The Fixer har ingen personlighet utover å være en krysning av Batman og Dirty Harry. Det kan forklares med at heltene ikke er hvem de utgir seg for. Da Miller kunngjorde prosjektet på tegneseriefestivalen WonderCon i 2006 var det med tittelen Holy Terror, Batman!. Miller følte etter hvert at historien ikke passet Batman, og da redaktøren sluttet for å starte et nytt forlag fulgte han og serien med. Batman ble til The Fixer, Catwoman omdøpt Natalie Stack og Gotham City ble Empire City.

SKINN AV DOKUMENTARISME

Tegningene er fortsatt umiskjennelig Miller, og det er flere visuelt slående sekvenser i boken. Miller har blitt mer og mer stilisert, for ikke å si outrert, i streken med årene. Bombastiske personkarikeringer, kontrastrike bybilder, ekspressiv bruk av farger og ekstreme perspektiv og synsvinkler har stadfestet posisjonen hans som en enestående tegner. I Holy Terror er streken mer sjuskete og kaotisk enn noe annet han har gjort. Det er som om tusjflaskene er sprengt utover sidene. Noen ganger er det vanskelig å tyde rutene, men som helhet er boken estetisk på en morbid, apokalyptisk måte.

Omtrent samtidig med Holy Terror er det lansert en tegneserieversjon av raidet mot Osama bin Laden, boka Code Word: Geronimo. Den er tegnet og fortalt i en helt annen realistisk stil, men er ikke mindre ensidig patriotisk. Boka skildrer i detalj den militære operasjonen, fra minuttene før helikoptrene tar av til de returnerer med liket av bin Laden. Fortellerformen er beskrivende og tilsynelatende objektiv, men ordbruk, etableringen av nøkkelpersonene og iscenesettelsen tar oss mer og mer inn i hendelsene sett fra soldatenes ståsted. En av forfatterne, Dale Dye, er da også militært utdannet med kapteinsgrad. Bokas skinn av dokumentarisme er et grep for å tildekke et propagandistisk siktemål. Slik sett er Millers hatefulle voldsorgie i alle fall mer ærlig.

© norske LMD

Frank Miller, Holy Terror, Legendary Comics, 2011. 120 sider.

Dale Dye, Julia Dye og Gerry Kissell og Amin Amat, Code Word: Geronimo, IDW, 2011. 88 sider.

^{^Fotnoter:
1}Frank Miller, Batman: Nattens ridder, Semic, 1987 [1986].

2 Frank Miller, Sin City. Dark Horse. 1992.

3 Frank Miller, 300, Egmont, 2007 [1999].

4 NPR 11. september 2006, «That Old Piece of Cloth», www.npr.org.

(…)