Den motvillige supermakten

Med den internasjonale suksessen til japanske og sørkoreanske tegneserier som forbilde, satser Kina på å bli en stormakt i tegnet underholdning. En kvart milliard statlige kroner er de fire siste årene brukt på å utvikle en industriell produksjon av tegneserier og animasjon i Guangzhou, et av bransjens viktigste sentra ved siden av Hong Kong, Beijing og Shanghai.

Manhua kalles de kinesiske tegneseriene. Moderne manhua minner mye om japanske tegneserier (manga), både i måten de forteller på og hvilke sjangre som er populære. Kinesiske mainstreamserier er imidlertid mer detaljert tegnet med forseggjort fargelegging. De store forlagene er mer eller mindre direkte kontrollert av myndighetene, og brorparten av serieproduksjonen er organisert i store tegnestudioer.

Propagandaserier var lenge den dominerende manhua-sjangeren, både på Maos tid med utallige epos som hyllet de folkerevolusjonære og 1930-tallets antijapanske historier. Siden 1980-tallet har det blitt færre direkte propagandistiske serier, og underholdningssjangre som humor og action har blitt mer vanlig. Kung-fu, gambling, romantikk, spøkelser og triademafia er sentrale ingredienser i moderne manhua.
Ved siden av de store forlagene og studioene finnes det også en kinesisk tegneserieundergrunn. Seriene, som vi bare har sett spredte glimt av her i Vesten, er mer eksperimentelle i måten de er fortalt på og har gjerne mer personlige historier.

ET KINESISK LIV

Tegneserieboka Et kinesisk liv, som nå foreligger på dansk, er en nydelig krysning av mainstream og undergrunn. Serieskaperveteranen Li Kunwu har vært en produktiv propagandategner, med en rekke bøker og bidrag i de største tegneseriemagasinene. Et kinesisk liv er selvbiografien hans, fortalt i svart/hvitt med oppriktighet, humor og etterpåklokskap.

Utgivelsen er barn av den offensive kinesiske tegneseriesatsingen. På den store franske Angoulême-festivalen, tegneserienes Cannes, møtte Kunwu i 2003 den franske handelsdiplomaten og tegneserieentusiasten P. Ôtié. Sammen fant de en form og utgiver for Kunwus fortelling. Ôtié har bidratt til oppbyggingen av historien og dialogen.

Et kinesisk liv er en trilogi som over 700 sider gir et personlig blikk på Kinas nyere historie. Gjennom fortellingen om foreldrene og seg selv, skildrer Kunwu også de store omveltningene i landets historie, fra Maos kommunisme til nåtidens markedskapitalisme. Koblingen familiedrama og nasjonalhistorie har mange gjort før, men sjelden med så leseverdig resultat.

PROPAGANDA OG SATIRE

Første bind i serien dekker årene 1950 til 1976, altså Maos regime fram til han dør. Kunwu ble født i 1955. Faren var en ivrig partisekretær, moren bondedatter og fabrikkarbeider. Serien er nær og beskrivende, men også karikert og kommenterende. Særlig interessant er spenningen mellom unge Kunwus tanker og reaksjoner idet hendelsene utspiller seg, og den voksne Kunwus mer kritiske og ironiske fortellertekst.

Boka favner både kulturrevolusjonen og «det store spranget framover», reformprosjekter like ambisiøse som de ble katastrofale. Tegnestilen blander propagandaklisjeenes uttrykk med satirisk karikatur. Propagandistiske bilder av Mao, Lei Feng og målbevisst ungdom kolliderer med vanvittige folkemasser som følger den store lederens planer uten å tenke selv. Denne tosidigheten preger hele serien. Kunwu er selv medlem av Kommunistpartiet. Mer enn et generaloppgjør med Mao, er boka et forsøk på å beskrive framveksten av det moderne Kina for forstå hans eget liv.

Forlaget Alvilda har varslet at de to neste bindene, Partiets liv og Pengenes tid, kommer på dansk neste år. De tar for seg Deng Xiaoping, reformpolitikken og Kinas rolle som internasjonal stormakt.

SIN EGEN STORMAKT

Kina som stormakt er foranledningen også for en annen tegneserietrilogi: Understanding China Through Comics av Jing Liu, der det første bindet utkom på engelsk i høst. Boka er ifølge egenomtalen rettet til «alle som gjør forretninger i Kina eller ønsker å forstå hvordan landet endrer verden». Reklamemannen Liu har satt seg fore å oppsummere Kinas historie gjennom 5000 år. Første bind dekker de tre tusen første årene, fram til Han-dynastiets fall i år 220.

Tilnærmingen er en helt annen enn hos Kunwu. Understanding China Through Comics er en popularisert fagbok, med et forsøksvis objektivt fortellerståsted og uten samlende personer eller dramatisk ramme. Mens Kunwu søker nærhet og opplevelser, er det distanse og oversikt som kjennetegner Lius fortellermåte. Tegningene er primitive. Som tegneserieverk svikter derfor boka på flere måter, men med mye informasjon på kort tid er den grei folkeopplysning. Den summariske historikken gir bakgrunn for kineseres skepsis til utlendinger, ønsket om et samlet Kina og hva det vil si å være kinesisk.

Det brede overblikket viser at Kinas posisjon som stormakt er den historiske normaltilstanden. Både Liu og Kunwu avtegner et Kina som en motvillig supermakt, vendt innover og opptatt av egne problemer. Det er et ganske annet blikk enn i de fleste vestlige fagbøker, der perspektivet gjerne er Kina som vestens globale utfordrer eller verdensøkonomiens redning og motor. Rett nok ivrer Kina etter å eksportere tegneserier og animasjon, men budskapet i serierutene er at Kina vil være en stormakt for seg selv. Liu kommenterer det slik i et intervju: «Kina har alltid vært opptatt med sine egne problemer. Landet har ikke ekstra energi til å redde verden eller herske over den.»¹

© norske LMD

Li Kunwu og P. Ôtié, Et Kinesisk Liv: 1. Faderens tid 1950-1976, Forlaget Alvilda, 2011. 256 sider.

Jing Liu, Understanding China Through Comics Volume One, eget forlag, 2011. 124 sider

Fotnoter:
1 Danwei, «Liu Jing and his comic book history of China», 4. november 2011, www.danwei.com.

(…)