Borgerskapets lønnsrevolt

Dagens sosiale protester i Vesten bærer tilsynelatende bud om en ny radikal frigjøringsbevegelse, men en nærmere analyse tvinger oss til å se en rekke små forskjeller som delvis tilsmusser disse lovende utsiktene. Dagens kapitalisme har tre kjennetegn: en langvarig trend med å hente profitt fra grunnrente (i sine to hovedformer: rente fra privatisert «felleskunnskap» og rente fra naturressurser); arbeidsledigheten har fått en større strukturell rolle (muligheten for å bli «utbyttet» i en fast stilling oppleves som et privilegium); tilsynekomsten av en ny klasse, «lønnsborgerskapet», som Jean-Claude Milner kaller det.

Bill Gates er et godt eksempel på forbindelsen mellom disse tre trekkene. Hvordan ble han verdens rikeste mann? Formuen hans har ingenting å gjøre med produksjonskostnadene til varene Microsoft selger (Microsoft betaler faktisk sine åndsarbeidere relativt godt). Suksessen skyldes ikke at Microsoft produserer god programvare billigere enn konkurrentene, eller at Microsoft har vært bedre til å «utbytte» sine åndsarbeidere. Hvis dette var tilfellet ville Microsoft vært konkurs forlengs: Folk ville heller ha valgt gratis og åpen programvare, for eksempel Linux, som ekspertene mener er bedre enn Microsofts programmer. Så hvorfor kjøper mange millioner mennesker fortsatt programvare fra Microsoft? Fordi Microsoft har etablert seg som en nærmest universell standard. Selskapet har så å si monopolisert feltet, som en slags direkte inkarnasjon av det Marx kalte «det generelle intellekt» – all kollektiv kunnskap, fra vitenskap til praktisk kunnskap. Gates ble verdens rikeste mann i løpet av et par tiår gjennom å ta grunnrente for å la folk å delta i den delen av det generelle intellekt som han har privatisert og kontrollerer som ressurs. (…)