Iransk sommer uten vår

Å si at amerikanske Craig Thompson vakte oppsikt da han utga Blankets i 2003 ville ikke bare være en klisjé, det er også en underdrivelse. Den selvbiografiske tegneserieromanen om kjærlighet, sex og religion ble en umiddelbar bestselger, oversatt til et titalls språk – deriblant norsk¹ – og vant de gjeveste prisene både i hjemlandet og Europa. Blankets var en sensasjon, og Thompson ble en snakkis. Åtte år har han brukt på oppfølgeren. Med utgivelse på et nytt, stort forlag har det vært kraftig opphausing av mursteinen som var på vei. At han tidlig i arbeidet utga den nydelige skisse- og reisedagboka Carnet de voyage² har ikke skrudd ned forventningene.

Habibi, som den nye boka heter, handler også om kjærlighet, sex og religion. Men historien er fiksjon. Thompson har byttet ut et snøfylt Midtvesten med et generisk arabisk miljø og de politiske perspektivene er mer betente. Boka forteller om en prostituert kvinne som tar til seg en forlatt baby. Forholdet endrer seg fra mor og sønn til søskenkjærlighet og forelskelse. Det er en kjærlighet i kamp mot omverdenens overgrep og myndighetenes maktmisbruk.

Thompsons politiske prosjekt er å vise det felles opphavet for islam og kristendom, og dermed den grunnleggende sammenhengen mellom de to religionene. Boka gjenforteller flere bibelske fortellinger i Koranens versjon, blant annet om Jesus, Moses og Noah. Utførelsen er suveren, med ornamentale rammer inspirert av arabisk kalligrafi. Boka er et imponerende stykke tegnekunst, uten stilistiske snarveier som vi ofte ser i omfangsrike tegneserieromaner. Thompson viser at han er en av mediets store tegnere, på linje med og med slektskap til Will Eisners dramatiske figurtegninger og David B.s symbolisme. Problemet er at de politiske perspektivene og den eventyrlige kjærlighetshistorien ikke samler seg. De melodramatiske og klisjéfylte arabiske skurkekarakterene og uklare innslag av moderne elementer motsier bokas tilsiktede budskap om forsoning mellom øst og vest.

Den iranske sommeren

Internettfenomenet Zahra’s Paradise er mer fokusert og har en konfronterende tilnærming. Tegneserien om etterspillet etter presidentvalget i Iran sommeren 2009 utgis parallelt i tolv land, med den amerikanske som originalutgaven, etter at serien har gått som nettføljetong på en rekke språk.³

Settingen er en oppdiktet blogg om den aktuelle politiske og sosiale situasjonen i Iran, med utgangspunkt i faktiske hendelser og en blanding av autentiske og fiktive personer. Serien gir et både personlig og politisk blikk på det islamske regimets makt og overgrep.

I serien har 19 år gamle Mehdi forsvunnet under demonstrasjonene. Moren og broren hans, som skriver bloggen serien vokser ut fra, godtar ikke regimets taushet om hva som har skjedd. De drar rundt i Teheran og leter, krever svar fra myndighetene og etterlyser ham gjennom venner og uformelle kanaler som regimet ikke har full kontroll over.

Både forfatteren og tegneren bruker pseudonymer for å beskytte seg og familien. Forfatteren Amir er en iransk-amerikansk menneskerettsaktivist med bakgrunn som journalist og dokumentarfilmskaper. Hadde han reist til hjemlandet for å lage film, ville han trolig bli arrestert og torturert. Derfor har han fortalt historien som tegneserieroman.

Tegneren Khalil er en anerkjent billedkunstner, som også er skulptør og keramiker. Tegningene er ikke så spektakulære som i Habibi, men som hos Thompson blandes realisme og karikatur. Streken er stilisert, med relativt enkle miljøtegninger og tydelig individuelle trekk i figurtegningene. Det gir et inviterende uttrykk og gjør serien lett å lese.

Glemmer menneskerettighetene

Zahra’s Paradise blander tegneserie og essay, fiksjon og dokumentar. Boka har en rekke artikler som bygger ut serien med historisk og kulturell bakgrunn. Den avsluttes av en navneliste med de 16 901 menneskene som organisasjonen Abdorrahman Boroumand Foundation har dokumentert at er drept av det islamske prestestyret.

Boka tematiserer ikke bare konflikten mellom regimet og borgerne, men også motkreftene. Serien viser hvordan kommunikasjonsteknologi og sosiale medier har gitt nye forutsetninger for protestene, men også hvordan kvinnene er den konstante kjernekraften i frihetsbevegelsen.

Serien har allmenne eksistensielle og rettsstatlige perspektiver. Mehdi har forsvunnet i et tilsynelatende rettssikkerhetsløst tomrom. Habeas corpus er avskaffet, alle kan fengsles uten lov eller dom. Det er ingen ledere, lover eller media som bryr seg om saken hans. Familien er det eneste nettverket som er igjen for å beskytte individets rettigheter.

Zahra’s Paradise er en viktig bok foran parlamentsvalget i Iran nå i mars. Boka er også et viktig korrektiv til Vestens debatt om Iran, som handler om plutonium og atomvåpen, når den burde handle om menneskerettigheter.

© norske LMD

Craig Thompson, Habibi. Pantheon, 2011, 672 sider.

Amir og Khalil, Zahra’s Paradise, First Second, 2011, 270 sider.

Fotnoter:
1 Craig Thompson, Tepper, Egmont Serieforlaget, Oslo, 2006.

2 Craig Thompson, Carnet de voyage, Top Shelf Productions, Portland (Oregon), 2004.

3 www.zahrasparadise.com

(…)