Sosialt underskudd

Det europeiske medborgerinitiativ (ECI) ble innført med Lisboa-traktaten, som ironisk nok ble stemt ned både i Frankrike og Nederland da traktaten ennå kaltes grunnlovstraktat. Mekanismen ble altså innført for å bøte på det demokratiske underskuddet som del av en heller udemokratisk prosess. Medborgerinitiativet vil sannsynligvis gi et enda større fokus på EUs velkjente demokratiske underskudd, for EU-kommisjonen er på ingen måter forpliktet til å gjøre noe, men den er forpliktet til å begrunne hva den (ikke) gjør. Altså må den etter all sannsynlighet avvise svært mange initiativ og dermed bringe enda tydeligere for dagen unionens nåværende mål og mening.

Hovedproblemet med det demokratiske underskuddet, viser seg i det langt mer urovekkende sosiale underskuddet, som gjeldskrisen avdekker. For hva er mulighetene til å endre EU i retning av det sosiale Europa det i flere tiår har blitt snakket om? Markedsliberalismen er traktatfestet1 og gir lite rom for andre prioriteringer enn de vi nå ser utspille seg i hele Sør-Europa, med drakonisk budsjettdisiplin og utrydding av velferdsgoder og jobbsikkerhet.

EUs retning vil bli tema i kommende valg i Europa i lengre tid framover. Selv om Tysklands finansminister har stor tro på at krisen er over og en lysende framtid ligger foran unionen,2 er det heller tvilsomt at denne samlingen i bånn som Tyskland presser på for, med press på lønninger og fleksibilisering av arbeidsmarkedet, vil øke oppslutningen om EU blant europeerne.

Denne typen demokratisering, som medborgerinitiativet, vil ha lite å si hvis ikke EU tar sine lovede sosiale skritt. Uten det kan det på sikt hende at det ikke er budsjettunderskuddene som knuser drømmen om et forent Europa, men snarere det europeiske prosjektets sosiale underskudd.