«NATO er blitt knutepunktet i et globalt sikkerhetsnettverk, som har partnerskap med over tretti land».1 Slik hyller Det hvite hus et NATO som fortsetter å se på seg selv som noe mer enn en militær allianse, som en allianse for sivil krisehåndtering, EUs spesialgren.2 Men bakenfor de transatlantiske toppmøtenes lavmælte ordbruk, har den svulstige, selvsentrerte illusjonen om et globalisert NATO strandet i de afghanske fjellene. Obama er fanget i en falleferdig strategi. Gjennom en mer eller mindre godt iscenesatt uttrekking har han ikke gjort stort annet enn å videreføre Bush-administrasjonens «nasjonsbygging» og antiopprørkrig.
Claim victory and run! er de amerikanske analytikeres oppsummering av Afghanistan-operasjonen. Det sier det meste om resultatene til de to NATO-generalsekretærene, briten George Robertson og dansken Anders Fogh Rasmussen.3 Deres retoriske evne til å rettferdiggjøre en ikke-strategi står i stil med deres manglende evne til å fremme europeiske interesser og iveren etter å kvele enhver kritikk. NATO har, kanskje, aldri vært så svekket siden Sovjetunionens sammenbrudd. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
