Skarpe grenser mot øst

Polen har fått 66 milliarder euro fra EU for å modernisere grenseområdene øst i landet. Men Schengen-muren avskjærer regionen fra naboene i øst og hindrer det polske «økonomiske mirakelet» i å bevege seg østover.

Klokka er knapt fire om ettermiddagen, men mørket faller allerede på under trekronene i regionen Podlasie. Ved enden av skogsveien ligger nasjonalparken Bialowieza, en urskog hvor flere hundre ville bisonokser ennå streifer fritt omkring. Vi er i det østlige Polen, EUs «Far East». I nord grenser regionen til Hviterussland, i sør stiger landskapet opp mot Karpatene, med slettelandet i Ukraina bakenfor. Når vi kjører ut fra Warszawa er det foruten Bialystok og Lublin langt mellom de store byene. Jernbanenettet blir mindre tett, motorveier viker plassen for riksveier fulle av lastebiler som kryper av gårde mot Litauen, Hviterussland eller Ukraina. «Vi er fysisk isolert fra Warszawa,» sukker Andrzej Czapski, borgermester i den lille byen Biala Podlaska. «Her finnes det ikke arbeid. De store bedriftene gikk dunken i overgangsårene.» I en tid hvor vestlige medier hausser opp det polske «økonomiske mirakel» (3,8 prosent vekst i 2010 og 4 prosent i 2011), henger jordbruksdistriktene i øst etter.

«Skjevhetene mellom øst og vest har vokst de siste 20 årene har. Regionene i øst mangler den nødvendige infrastrukturen for å tiltrekke seg investorer,» forteller økonomiprofessor Wiktor Wojciechowski fra Warsaw School of Economics. I 2000 lå gjennomsnittslønna i Podkarpacie 12 prosent under landsgjennomsnittet. I dag er forskjellen oppe i 17 prosent. BNP for provinsen Lubelskie har falt fra 4,5 prosent av BNP i 1995 til 3,9 prosent. I 2008 lå gjennomsnittlig BNP for de tre østlige regionene (Podlasie, Lubelskie, Podkarpacie) 30 prosent under gjennomsnittet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal