Ecuadors tunge miljøkamp

RIO+20 i slutten av juni føyde seg inn i rekken av mislykkede miljøtoppmøter. Mens rike land forsøker å tvinge fram en grønn økonomi som er kompatibel med den nyliberale verdensorden, prøver Ecuador å samle internasjonal støtte til et nytt prosjekt for å forene nasjonal suverenitet, sosiale framskritt og vern av økosystemet.

I juni 2007 lanserte Ecuadors nyvalgte president Rafael Correa et «revolusjonært» prosjekt: Yasuní-ITT. Landet ville stanse oljeletingen i nasjonalparken Yasuní, hvor tre prøveboringer allerede hadde funnet sted i Ishpingo, Tambococha og Tiputini (derav forkortelsen ITT), hvis det internasjonale samfunnet betalte en kompensasjon for halvparten av de forventede inntektene, anslått til 7 milliarder dollar fordelt på 13 år. Pengene ville gjøre Ecuador i stand til å utvikle fornybar energi, verne og restituere økosystemet, beskytte urbefolkningen (hvorav flere grupper lever helt isolert fra omverdenen), forske på det biologiske mangfoldet, og etablere sosiale programmer for befolkningen i området.

I en tid hvor de internasjonale forhandlingene om klima og biodiversitet sto i stampe, framsto Yasuni-prosjektet som en genial idé. Det ville hindre utslipp av 400 millioner tonn CO2 og verne et av klodens rikeste økosystemer. Selv om prosjektet ville gjøre naturen til en vare, gikk det i det minste imot den nyliberale produktivismen. Prosjektet kunne gjøre økonomien i det fattige og oljeavhengige landet mer miljøbevisst og sosial. Men bak det idylliske bildet skjulte det seg mange problemer. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal