På Rio +20-toppmøtet i slutten av juni var nettopp grønn økonomi et hovedtema. Toppmøtet endte i likhet med alle miljøtoppmøter de siste årene uten noen konkrete, forpliktende tiltak for å endre strukturene som har skapt miljøproblemene. Sluttdokumentet til konferansen uttrykker den samme framtidsforhåpning som har blitt rådende i miljødiskursen. Dokumentet fastsetter ingen konkrete forpliktelser, men består av en flom vage formuleringer om at landene oppfordres til å for en grønn økonomi som kan løfte flere mennesker ut av fattigdom uten å skade miljøet.
Det finnes mange tiltak for å skape grønne økonomier verden over. Forsøkene på å lage en økoturisme på Borneo til nytte for både lokalbefolkning og miljøet (se side 16–17), viser noen av de mange utfordringene som finnes på bakken. Prosjektene her lider under det samme problemet som andre steder: Store selskaper utenfra overkjører befolkningen, henter inn billigere arbeidskraft fra andre steder, og stikker av med størsteparten av pengene som strømmer inn. Men den underliggende problematikken med å gjøre naturen til en vare, viser den store motsetningen den grønne økonomien må overskride for at denne idylliske framtiden skal bli en realitet. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
